Hvert år deler Riksarkivaren ut prosjekt- og utviklingsmidler til arkiv. Nylig fikk Varanger Museum 400 000 kroner til prosjektet «Varangerarkiver».
Dette er svært viktig for privatarkivarbeidet i regionen og vil føre til at flere viktige arkiv blir ordnet, registrert og tilgjengelige for allmennheten, sier Varangerarkiver. Prosjektet fikk også i fjor tildelt midler, den gang ble det 300 000 kroner.
12 millioner til arkiv
Kulturdepartementet fordelte 12 millioner kroner i 2018 til arkivfeltet, noe som innebærer en økning på fire millioner fra 2017, skriver Arkivverket i en pressemelding. Åtte millioner var øremerket tiltak for privatarkiv, det vil si arkiv som er skapt av og dokumenterer privat samfunnssektor. Dette kan inkludere private bedrifter, det frivillige organisasjonslivet og privatpersoner.
I 2018 er midlene særlig prioritert for aktiviteter som:
- Er knyttet til digitalt materiale og/eller til digital tilgjengeliggjøring
- Tilrettelegger for synligere, enklere og mer effektiv formidling og forskning
- Kommer mange til gode og fremmer samarbeid og helhet
- Er nytenkende og/eller tar i bruk ny teknologi
Mye spennende å finne
Prosjektet er allerede godt i gang med arbeidet, og blant annet på Facebook kan man se noe av det som kommer ut av arbeidet.
Hva med litt om ishavsfangsten fra 20-tallet?
«23. mai 1925 la Brodtkorb i Vardø sitt ishavsfartøy M/K Bømmel ut på si andre ferd mot ishavet for året. Skipper var Mathis Aleksandersen frå Bugten i «Alten», og med seg hadde han to harpunarar, ein maskinist, ein kokk og fire matrosar. Fangstreisa tok om lag to og ein halv månad. Dei returnerte til Vardø 4. august, og fangsten dei hadde med seg bestod av spekk, storkobber, sadlers (gammelsel), snadd (ringsel) og kvalross.», kan man lese på facebooksiden til Varangerarkiver samtidig som kan man se bilder av arkivmaterialet.
Eller hva med den gang man på 30-tallet etablerte sjakklubb i Vardø?
«Aar 1933 den 10. april var en del sjakkinteresserte samlet til møte på «Thesalongen» i den hensikt å starte en sjakk-klubb … Man enedes om å kalle klubben Vardö Sjakk-klubb», kan man lese etterfulgt av innsikt i protokoller og oversikter over klubbmestere gjennom flere tiår.
Stor betydning
Midlene som nylig ble tildelt til Varanger museum går til de tre avdelingene i henholdsvis Vardø, Vadsø og Kirkenes.
– I praksis betyr dette at prosjektet som var sett til å vare i 6 mnd no blir forlenga. Underteikna, som er prosjektleiar og den som jobbar i prosjektet i det daglege, blir lenger. Det er endå ikkje vedteke kor lenge vi kan drifte prosjektet, men eg trur det er trygt å seie at det iallefall blir snakk om 6 månader meir. Vi søker også hjå fleire som lyser ut midler, så vi håper det vil kome endå fleire midler, sier prosjektleder for Varangerarkiver, Inger Lene Nyttingnes.
Noe av arbeidet som gjøres er å sikre arkivmaterialet fysisk fra rust, plast, binderser, mugg og plassert i syrefri emballasje. Dette vil forlenge levetiden til materialet, forklarer Nyttingnes. Deretter skal arkivene registreres i en database og publiseres på internett, for å nevne noe.
Ta i bruk arkivene!
Varanger Museum oppfordrer folk til å ta i bruk arkivene, og ikke være redd for å ta kontakt med museet hvis man lurer på noe.
– Intet tema er for smått. Vi håper også at ungdom vil få augene opp for alt arkivene kan bidra med. Kanskje vil ein finne noko om sine forfedre, kanskje treng ein kunnskap til ei skoleoppgåve, eller kanskje er ein nysgjerrig på fortida. Arkiv bidrar også til å styrke identitetskjensla, sier prosjektlederen.
Vil gjerne ha inn mer
Selv om museet har mye materiale som skal inn i arkivene vil de gjerne ha mer.
– Det er ei kjent sak at det er mange private samlarar av materiale. Interessa er forståelig, men handlinga er problematisk. Fellesskapet går glipp av viktig historisk dokumentasjon som burde vere alle sin eigedom. Materialet kjem slik heller ikkje inn i den viktige konteksten til det andre arkivmaterialet, sier Inger Lene Nyttingnes.
Hun minner om at Finnmark er i en svært spesiell situasjon på arkivområdet. Bomber, brenning og tvangsevakuering under 2. verdskrig førte til at store mengder arkiv gikk tapt. Og man har svært lite arkivmateriale fra før krigen, og da særlig fra før 1900.
– Difor er det av enormt stor betydning at det som er igjen blir tatt vare på i fagleg forsvarlege former. Dette er materiale som vår generasjon skal føre vidare til den neste. Vi skuldar dei neste generasjonane å få eigarskap til sin eigen historie, og at alle får ta del i den, sier Nyttingnes.