Hva kan Finnmark lære av våre naboland?
Overskrifter i riksmediene slår fast at norske beredskapsmyndigheter må gå i kriserom som følge av en «rask forverring» i det regionale trusselbildet.
Dette er ikke lenger en teoretisk øvelse for en usikker fremtid – det er hverdagen vi står i her og nå, midt i det vi kaller Totalberedskapsåret 2026.
Nylig så vi hvordan den militære øvelsen Arctic Wolf satte sitt preg på fylket vårt. Øvelsen var en viktig påminnelse om Forsvarets tilstedeværelse, men når krisestabene nå samles i hovedstaden, må vi stille det helt avgjørende spørsmålet: Hvor godt rustet er det sivile lokalsamfunnet her i Øst-Finnmark dersom denne forverringen rammer vår egen kritiske infrastruktur?
I den nasjonale forsvarsdebatten er det lett å sitte igjen med et inntrykk av at løsningen nesten utelukkende handler om tunge militære investeringer og milliarder til materiell. Men vi som bor og lever her i Øst-Finnmark vet best av alle: Et forsvar er aldri sterkere enn det sivile samfunnet det skal beskytte.
Hvis veiene fyker igjen, strømmen forsvinner, mobildekningen faller ut eller de lokale beredskapsressursene blir overbelastet, svekkes den samlede motstandskraften vår umiddelbart. Militær evne og sivil beredskap er to sider av samme sak – det er dette som utgjør det ekte Totalforsvaret.
Lærdommer fra førstelinjen i Europa
Opprettelsen av det nye Senter for motstandskraft i Kirkenes var et viktig steg i riktig retning. Men skal senteret ha reell verdi, må det hente lærdom fra andre europeiske grensestater som deler våre utfordringer med å bo tett på Russland:
Finland fortsetter å være gullstandarden. Gjennom sitt konsept om omfattende sikkerhet øves hele samfunnet kontinuerlig. De gjennomfører storskala sivilforsvarsøvelser der kommuner, næringsliv, frivillige og innbyggere øver side om side på å opprettholde hverdagens kritiske funksjoner under bortfall av strøm, kommunikasjon og logistikk.
De baltiske landene har satt sivil infrastruktur øverst på dagsordenen. De har nylig gjennomført den endelige frikoblingen fra det russiske strømnettet, samtidig som kommuner som Vilnius har utarbeidet og offentliggjort konkrete, operative planer for logistikk, nødstrøm og kontrollert evakuering i forkant av mulige kriser.
Polen bygger ut sin East Shield, men kombinerer de militære anleggene med sivile investeringer: De etablerer nå regionale utstyrslagre og nødstrømskapasiteter i hver eneste grensekommune (powiat).
Fellesnevneren hos våre naboer er klar: De venter ikke på at alt skal løses fra Oslo. De bygger motstandskraften nedenfra, i hver enkelt kommune, fordi de vet at kriser må håndteres på bakken der de oppstår.
Gråsonen og faren for «normalisering»
Den finske eksperten og riksdagsrepresentanten Jarno Limnell har pekt på en av de største farene i dagens sikkerhetssituasjon: normaliseringen av hybridtrusler. Når GPS-jamming, uforklarlige brudd på infrastruktur eller mistenkelig droneaktivitet skjer hyppig nok, blir det lett til «bakgrunnsstøy». Reaksjonstiden vår sløves, og terskelen for hva vi aksepterer flyttes gradvis.
Svaret på denne utfordringen er hverken panikk eller handlingslammelse, men det Limnell beskriver som den nordiske tilnærmingen: En sindig, utholdende og velorganisert sivil beredskap. Hvis en finnmarkskommune har robust nødstrøm, alternative sambandsløsninger og god dekning av beredskapslagre, mister hybride forstyrrelser sin lammende effekt.
Tre lokalpolitiske krav for Øst-Finnmark
Skal Totalberedskapsåret 2026 bli noe mer enn fine ord og festtaler fra Oslo-politikerne, må det omsettes i praktisk handling i våre egne kommunestyrer. Vi må samle oss tverrpolitisk i regionen om å kreve og gjennomføre følgende:
Forsterket sivil infrastruktur og energisikkerhet: Det må investeres målrettet i nødstrømsaggregater, lokal solkraft, batteribanker og alternative sambandsløsninger ved kritiske knutepunkter og kommunale samfunnshus.
Reelt løft for Sivilforsvaret, HV-17 og de frivillige: Sivilforsvaret og HV-17 i Finnmark må sikres økte øvingsmidler og moderne utstyr. Samtidig må primærressurser som Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) sikres forutsigbar og langsiktig støtte.
Lokale krise- og logistikkplaner som faktisk øves: Kommunene i Øst-Finnmark må ha operative beredskaps- og logistikkplaner som inkluderer næringslivet, bygdelagene og de frivillige, slik at alle vet sin rolle dersom hverdagen blir utfordrende.
Hver bygd en brikke i Totalforsvaret
Finnmark har en stolt historie med folk som tar vare på hverandre, tåler en støyt og finner løsninger under krevende forhold. Den folkelige og kommunale beredskapen er vår største styrke.
Militære øvelser og store utstyrsinvesteringer er viktige, men det er menneskene, lokalsamfunnene og den sivile infrastrukturen som utgjør grunnmuren i det norske forsvaret. La oss bruke resten av 2026 til å vise at Øst-Finnmark ikke bare er en strategisk flankeposisjon på kartet, men et mønsterbruk for sivil motstandskraft i praksis.
Arild Monsegaard Halvorsen, medlem av Vardø MDG
