Interkommunalt samarbeid – ordførerens venn eller fiende?
Det er fortjenestefullt at Vardø fremstår med solid økonomi, i motsetning til brorparten av landsdelens kommuner.
Nærmest i en bisetning – i et kort og amatørmessig innslag på Nordnytt nylig – ble det fremhevet at en vesentlig grunn til den solide økonomien i Vardø, var at man i størst mulig utstrekning holdt seg vekke fra interkommunalt samarbeid! Dette var en overraskende vinkling, og ble ikke nærmere begrunnet. Har kommunestyret i Vardø valgt denne retningen?
Mens statsforvalteren på sin side fremhever viktigheten av at kommunene samarbeider om å løse oppgaver til innbyggernes beste, synes det altså å være slik at man i Vardø åpenbart har kommet til motsatt konklusjon: Man må holde seg borte fra interkommunalt samarbeid, fordi det fører bare med seg sløsing og elendighet – virker å være Vardø kommunes mantra her.
Dette er et viktig tema. Et tema, som har fått liten plass i offentligheten her lokalt – i lag med stort sett alt av kommunepolitiske saker og ting som det nå åpenbart effektivt legges lokk på. Derfor var Nordnytt-innslaget rimelig forvirrende. Har kommunestyret i Vardø virkelig behandlet dette tema på et prinsipielt grunnlag og konkludert på dette vis – hva angår interkommunalt samarbeid?
Eller, er dette et innslag i ordførerens betydelige arsenal av politisk «fritenking» – på linje med minnesmerkefjerninger og klussing med navnet på Pomorfestivalen?
Det står selvfølgelig ordføreren fritt, å ha en holdning som går ut på at interkommunalt samarbeid er et onde som man for all del bør holde seg unna. Men det kan være en fordel at det kommuniseres klart og entydig om man her kommuniserer ut ordførerens eller kommunestyrets holdning. Til nå har det vært rimelig uklart. Og det har heller ikke vært mulig å få noe forståelse av om negativ holdning til interkommunalt samarbeid, kun er tufta på økonomiske betraktninger (sløseriteori) – eller om man også er negativ, med tanke på ivaretakelse av lokaldemokrati og styring.
Det kan være en tanke å klargjøre disse momentene. Og ikke minst, bringe klarhet i hvem sitt tankegods som her legges ut i media – nærmest som lokalsamfunnets entydige holdning.
Vardø kommune deltar i dag i flere interkommunale samarbeidsprosjekter – slik som f.eks krisesentret (Norasentret) på Kirkenes og samarbeidet om museumsdrifta i Varanger, ØFAS og Nasjonalparkstyret. Disse samarbeidsprosjektene har blitt drevet i mange år, uten at man – verken fra Vardø eller de andre samarbeidskommunene – har laga noen bruduljer om det. Det sies riktignok at ordføreren i Vardø – i forhold til krisesenterdrifta på Kirkenes – alene bråker mer om økonomi enn de øvrige kommunene i dette samarbeidsprosjektet, til sammen.
Men det er ingenting som tyder på, at det interkommunale selskapet som drifta av krisesentret på Kirkenes er tufta på, er uegna som samarbeidsform om dette tiltaket. Det kan nok heller bero på noens ustoppelige trang til å lage til bråk, på et saklig sett heler tynt grunnlag.
Kommunikasjon ut til befolkningen om aktuelle kommunepolitiske temaer, er absolutt ikke det sittende kommunestyre sin sterke side. Verken hva angår interkommunalt samarbeid, eller andre viktige saker.
Ut over ordfører, varaordfører og Aps gruppeleder kan jeg ikke erindre at noen av de øvrige seksten representantene i kommunestyret har gitt fra seg – i offentligheten – en eneste politiske ytring så langt i valgperioden, som nå går inn i sitt siste år. Ikke ett pip.
Og et påfallende trekk har også vært, at innlegg på sosiale medier fra Arbeiderpartiets leder Nicklas Kofoed Malin, i svært stor utstrekning møtes med massive og til dels grove insuinasjoner og kjeft. Det virker å være den borgerlige siden – og dens støttespilleres – debattform nå for tiden. Jeg har ikke sett at ordfører Labahå, eller andre blant den borgerlige sidens toppfigurer har tatt avstand fra denne høyst unødvendige debattformen.
I forrige periode ga daværende ordfører Ørjan Jensen ut jevnlige politiske statusrapporter på en saklig, velskrevet og særdeles opplysende måte. En forbilledlig måte å gi befolkningen innsikt i hva som rørte seg på den kommunepolitiske arenaen.
Denne informasjonsvirksomheten ble – etter valget i 2023 – byttet ut med de etter hvert så kjente utspillene fra ordfører Labahå. Utspill som Klassekampen – av en eller annen underlig grunn – ivrig har støtte opp om.
Og som sagt; her har det kun vært snakk om politisk solospill – tilsynelatende helt uten mål og mening. Og uten noen åpenbar betydning for det politiske arbeidet i kommunen.
Det er svært lite som tyder på at utspillene har hatt støtte – fra folk flest – eller i det politiske miljøet. Tvert imot. Da ordfører Labahå gikk ut med lovnader om riving av minnestøtter rundt om i kommunen, så responderte varaordfører Hermod Larsen. «Selv om man ikke liker naboens hus, så kan man ikke gå hen og rive naboens hus!» skrev Larsen på sosiale medier. Det var mer enn tilstrekkelig til å slå lufta ut av det famøse utspillet.
Så man er fristet til å hevde at ordfører Labahå, i løpet av perioden så langt, burde hørt mer på sin varaordfører enn å følge sin trang til å artikulere russefobi og andre meninger av minimal betydning for kommunens innbyggere.
Svavar Bjørnsson
