Pomorfestivalen i Vardø – navneskifte?
Klassekampen hadde 24. juli, et oppslag av Ada Louise Andreassen om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge. Den påståtte urettmessige bruken av denne historien som propaganda fra russisk side, blir i oppslaget brukt for å underbygge kravet om at Pomorfestivalen må skifte navn, til tross for den store avstanden i tid og omstendigheter. Uenighetene rundt partisanmonumentene skal ikke berøres nærmere i dette innlegget.
Jeg er uenig med ordføreren i Vardø og griper fatt i hans påstand om at «pomortida er bare en liten brøkdel av den rike kulturhistorien vi har». Jeg vil framholde at pomorhandelen er en vesentlig del av Vardøs identitet. Den var lenge en ulovlig handel, men Kongeriket Danmark-Norge innså etter hvert at den var av en så stor betydning for den nordlige landsdelens overlevelsesevne at den ble legalisert og var en brekkstang for at Vardø fikk status som by i 1789, samtidig med Hammerfest. Vardø ble kalt «pomorhovedstaden» i Norge og min historie, Vardø – Grensepost og fiskevær, har en grundig og utbrodert dokumentasjon for hvorfor. Handelen utviklet seg fra å være en enkel byttehandel der pomorene fikk fisk for korn, til å bli en handel med en lang rekke produkter fra Russland, der Vardø etter hvert også ble en viktig transitthavn for varer både til og fra Russland. Russiske arbeidere kom årvisst på fiskeriarbeid til Vardø, og fra 1875 ble det opprettet dampskipsforbindelse med skipene «Imperator Nikolai» og «Lomonosov» mellom Vardø og Arkhangelsk.
Da Vardø feiret sitt 200-årsjubileum som by i juli 1989, kom det seilbåter fra Arkhangelsk, blant dem en kopi av ei pomorskute. Sentralt mellom rådhuset og kirken var et sinnrikt system av store klokker stilt opp. En av Russlands fremste klokkespillmusikere skapte skjønne og merkelige klanger, som gav assosiasjoner til en forgangen verden som en gang hadde stått menneskene i Vardø nær. Det er verdt å understreke at dette skjedde før Berlinmurens fall i november 1989, og også før oppløsningen av Sovjetunionen tidlig på 1990-tallet. Den viktige mer enn århundrelange tradisjonen for å bygge relasjoner og fredelig sameksistens i nord er forbundet med begrepet «pomor» og må ikke viskes bort fra vårt kollektive minne. Pomorfestivalen i Vardø peker også framover, da det på nytt blir viktig å utvikle nabovennskap for fred.
Randi Rønning Balsvik, pensjonert professor i historie, Universitetet i Tromsø
