Vi kan ikke forsvare Finnmark med tomme hus

Nestleder i Agder Unge Høyre, Kitty Theobald Gjerland, treffer spikeren på hodet i sin NRK-kronikk 15. juli 2026: «Et land forsvares ikke bare med kuler og krutt».

Når hun tar til orde for å gjeninnføre siviltjenesten for å styrke totalforsvaret, løfter hun en av vår tids viktigste debatter. Beredskap bygges ikke med brev fra regjeringen, men med mennesker som vet hva de skal gjøre når krisen rammer.

Men skal vi bygge denne sivile motstandskraften, må vi starte der skoen trykker aller hardest. Vi må starte i frontlinjen. Vi må starte i Øst-Finnmark. Og her må vi innse en ubehagelig sannhet: Vi kan ikke bygge sivil beredskap i en region som tømmes for folk. Vi kan ikke forsvare Finnmark med tomme hus.

Bosetting er suverenitet

For oss i Øst-Finnmark er ikke den nye sikkerhetspolitiske situasjonen en teoretisk debatt på Dagsnytt 18. Det er vår brutale hverdag. Det viktigste forsvarsverket vi har i Nord-Norge, er at det faktisk bor folk her. Hver eneste familie som etablerer seg, hver fisker som leverer fangst, hver reindriftssame som skaffer oss mat på bordet, og hver bedrift som skaper arbeidsplasser, er med på å hevde norsk suverenitet.

Men for å bo, trenger vi utviklingsmuligheter. Akkurat nå har Statnett satt en effektiv stopper for ny næringsutvikling i deler av Øst-Finnmark ved å sette grensen for nytt strømforbruk helt ned til 1 MW. Hvis bedriftene våre ikke får strøm, og de unge flytter fordi fremtidstroen forsvinner, faller grunnmuren i beredskapen vår bort.

Når verden rundt oss vakler, har vi rett og slett ikke råd til en nasjonal energipolitikk som tvinger folk til å flytte fra grenseområdene.

Energipolitikk er nasjonal sikkerhet

Å ta sivil beredskap på alvor krever det jeg kaller grønn realisme. Vi skal ikke rasere den sårbare finnmarksnaturen eller reindriftsarealene med gigantiske vindkraftverk for å løse kraftkrisen.

Løsningen ligger i å tenke nytt og arealeffektivt. Det er nettopp derfor vi i Vardø nå jobber for å utrede små, modulære reaktorer (SMR / kjernekraft) på grå, allerede utbygde arealer på Svartnes. Dette handler ikke bare om industri; det handler om å sikre en uavhengig, lokal og robust strømforsyning som fungerer uansett om linjene sørover blir brutt eller utsatt for sabotasje.

Gjør Øst-Finnmark til spydspissen

Hvis Gjerlands forslag om en ny siviltjeneste skal bli virkelighet, bør Finnmark være det naturlige pilotfylket, med Øst-Finnmark som spydspiss. La oss gi ungdommen opplæring i arktisk beredskap: drift av nødstrøm, sikring av lokal matforsyning, digital motstandskraft og håndtering av hybride trusler.

Her har vi alt å lære av våre naboer i Finland. Deres suksessrike totalberedskap handler ikke om militarisme, men om det jeg vil kalle grønn og praktisk hverdagsberedskap. De har bygget et samfunn der lokal matforsyning, desentralisert energi og lokal motstandskraft er flettet sammen. Det er grønn realisme i praksis: Vi gjør oss mindre sårbare ved å styrke det vi har rett utenfor stuedøra. Vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt – vi kan hente denne kunnskapen rett over grensen.

Men for å utdanne disse «rekruttene uten skudd» i nord, må vi ha samfunn som lever. Ved å kombinere en slik beredskapssatsing med uavhengig lokal strøm (SMR), lokal matberedskap fra reindrift og fiskeri, og smarte solkraftløsninger – som de solkraftforsøkene jeg selv har vært en del av i Arktis viser at fungerer som hybridløsning – tar vi vare på den sårbare naturen vår samtidig som vi skaper trygghet og bolyst.

Det er aktivt naturvern, god distriktspolitikk og livsviktig nasjonal beredskap i praksis.

Arild M. Halvorsen, medlem, Vardø MDG