Stans maktoverføring til Brussel

Regjeringen vil gi mer makt til EØS-tilsynet ESA i saker om statsstøtte, og forslaget om å innføre EUs prosedyreforordning er nå til behandling i Stortinget. Forslaget innebærer at vi gir fra oss suverenitet. Både norske firma og kommuner kan bli ilagt bøter fra Brussel. Det kan vi ikke akseptere.

Grunnloven bygger på at det er norske organer som skal ha myndighet i Norge. Hver gang myndighet overføres ut av landet blir suvereniteten avspist bit for bit.

ESA kan fra Brussel kreve innsyn i norske bedrifter og kommuner, og ilegge dagbøter på opptil fem prosent av daglig omsetning. I tillegg får EFTA-domstolen full domsmyndighet i saker som gjelder ESAs bøter eller tvangsmulkt. Norske foretak kan ikke ta saken til domstolene i Norge. Dette kan bli både dyrt og krevende for mange, ikke minst mindre bedrifter og kommuner.

I 2014 mente Justisdepartementets lovavdeling at suverenitetsavståelsen ikke var «lite inngripende», og saken skulle derfor behandles etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall. Nå har lovavdelingen snudd – og åpner for vanlig flertall.

Å gi fra seg sensitive opplysninger og å bli ilagt bøter er like inngripende i dag. Hva har egentlig endret seg? Når kravet senkes fra kvalifisert flertall til vanlig flertall, blir det langt enklere for regjeringen å få saken vedtatt i Stortinget.

Grunnloven er ment å beskytte norsk selvstyre. I stedet tar regjeringen snarvei for å gi fra seg mer makt – litt etter litt. Det er ikke bare innholdet som er problematisk. Det er måten det gjøres på.

Maktoverføringen til Brussel kan stanses ved å bruke vetoretten i EØS-avtalen. I det minste må saken behandles som den suverenitetsavståelsen den er, etter Grunnloven § 115 om med krav om tre fjerdedels flertall.

Britha Marie Stavang Berg, avtroppende leder i Finnmark Nei til EU