Uten industri – ingen levende kyst

Nå må regjeringen og Stortinget handle før kysten tømmes.

Norsk fiskeindustri står i en akutt krise, ikke fordi fiskerne gjør noe galt, men fordi dagens regelverk gjør det mest lønnsomt å sende råstoffet ut av landet enn å levere til norsk industri. I tillegg har vi de laveste torskekvotene i moderne tid. Resultatet er at arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet forsvinner fra kysten mens regjeringen fortsatt utreder.
All statistikk viser mer råvareeksport, mindre industri og en verdikjede der verdiskapingen flyttes bort fra kysten og Norge til utlandet.

Lovverket er laget for fangst og råvareeksport, ikke for å sikre industrien jevn tilgang på råstoff. Konsekvensen er stengte fabrikker, sesongarbeid og en verdikjede som tappes for norske arbeidsplasser.

Tallene taler for seg selv: Over halvparten av industriarbeidsplassene er borte, og andelen torsk som foredles i Norge er halvert på få tiår. Samtidig eksporteres mer fisk ubearbeidet enn noen gang. Det er nå på tide at regjering og Storting setter landindustrien først.

Råstoff må øremerkes norsk foredling slik at vi tar hjem alle de arbeidsplassene som vår fornybare ressurser skaper utenfor Finnmark og Norges grenser.

Fiskerne følger bare økonomien. Det er politikken som svikter, og det er regjeringen og Stortinget som nå må ta ansvar. Hvis målet er levende kystsamfunn, er det én ting som haster mer enn noe annet.

Jeg mener hvis vi mener alvor med levende kystsamfunn, må mer av råstoffet øremerkes videreforedling, ikke bare i Finnmark men i Norge.

Dette handler om arbeidsplasser, beredskap, bosetting og kontroll over våre egne ressurser. Uten industri, ingen levende kyst. Så enkelt er det.

Dessverre er vi kommet i en sikkerhetspolitisk situasjon der det viktigere enn noen gang å styrke aktiviteten ikke bare i Øst-Finnmark. Forsvarssjefens siste uttalelser understreker alvoret. Men beredskap handler ikke bare om militær oppbygging, men også om robuste lokalsamfunn. Derfor må vi samtidig legge til rette for industriarbeidsplasser, verdiskaping og økt bosetting. Sivil tilstedeværelse er en forutsetning for nasjonal sikkerhet.

Storting og Regjering må slutte å prate om målene men begynne å handle for å nå dem. Landindustrien trenger forutsigbare rammer, jevnere tilgang på råstoff fordelt over hele året, og et lovverk som faktisk prioriterer norske arbeidsplasser.

Kysten roper. Nå må regjeringen lytte – før lysene slukker for godt.

Det er på høy tid at vi bruker utestemmen. Vi krever handling – ikke flere utredninger.

Strukturkvotene var tidsbegrensende og skulle tilbakeføres de flåtegruppene de kommer fra. Dette må respekteres. Noen tar nå til ordet at disse skal kunne auksjoneres ut. Husk fiskeressursene er fellesskapets eiendom. Nå må det bli slutt på at de er finansielle instrumenter som kan selges til høystbydende.

Geir Knutsen, tidligere ordfører i Båtsfjord