Landindustri for snøkrabbe i Vardø – fra politikk til arbeidsplasser

Utvikling av mottak, produksjon og infrastruktur på Svartnes er avgjørende. Nå er det kommet ny politisk retning, dette er ikke bare en idé, dette er i tråd med nasjonal politikk. Med krav om 20 prosent levende levert snøkrabbe til land åpner det seg nye muligheter, men også utfordringer, som må taes tak i.

Regjeringen ønsker økt verdiskaping på land. Snøkrabbe er en ressurs hvor mer av verdien kan tas i Norge. Det legges nå til rette for fangst og levering til landindustri. Skal dette lykkes, må det finnes mottak, produksjonskapasitet og infrastruktur for fiskerne.

Politikken er på plass, nå må infrastrukturen bygges.

Vi har i flere artikler blant annet i Kyst og Fjord lest om Gamst Shilova AS som jobber med etablering av mottak for snøkrabbe. De planlegger en produksjonslinje på land. Med mål om å skape stabil helårlig aktivitet, ikke bare sesong. De tar risikoen og investeringen, men for å lykkes må området utvikles som industrielt knutepunkt. Det må kommunen være med på.

Fryseterminal og fiskerfasiliteter

En utfordring er fryseterminal. Uten frysekapasitet,  ingen robust landindustri. Snøkrabbe gir ikke jevn råstoffstrøm hver dag, markedet krever fleksibilitet. Et fryselager gir buffer mot vær og fangstvariasjoner, mulighet for større og mer lønnsomme leveranser, og grunnlag for helårlig salg. En fryseterminal på Svartnes kan være nøkkelen til lønnsom drift.

Skal fiskerne velge Vardø må vi være best på land. Svartnes ligger utenfor sentrum, da må vi tilby noe ekstra. Det kan også bli behov for fiskerfasiliteter som stort felleskjøkken eller oppholdsrom, dusj og bad, vaskerom for klær, og sosial sone som med bordtennis, biljard, TV, og enkelt treningsutstyr.

Fiskere kan ligge værfast i flere dager. Da velger de havner der de blir tatt vare på som folk, ikke bare som leverandører. Praktisk infrastruktur på plass må være utstyrshall eller redskapshall, lagerplass for teiner og utstyr, truckkapasitet, hjullaster, og lengre kai- og logistikktilrettelegging.

Dette gjør Svartnes til en arbeidshavn, ikke bare et leveringspunkt.

Hvorfor dette gjør Vardø mer attraktiv enn andre havner? Hvis alt over er på plass så får fiskerne effektiv lossing, god service, og gode boforhold på land. Mottaket får dermed stabil råstofftilgang, større volum og forutsigbar drift.

Infrastruktur mangler

Vardø blir et førstevalg, ikke et alternativ. Vi har flere aktører på Svartnes som står ovenfor de samme utfordringene med infrastruktur. Utvikling av området kan også sees i sammenheng med behov for beredskapssenter eller maritim beredskapskapasitet i øst.

Dette løfter prosjekter fra næring til nasjonal betydning, som igjen gir ringvirkninger som nye arbeidsplasser på land. Samtidig økt aktivitet for transport, servicebedrifter, verksted, leverandørindustri, økt havneaktivitet og styrket grunnlag for bosetting.

Dette er distriktspolitikk i praksis.

Hva kan vi politisk gjøre? Ikke bare støtte i ord, men i utvikling. Kommunens rolle kan være tilrettelegging av areal og regulering, og medvirkning til utvikling av fryseterminal, felles fasilitetsbygg for fiskere, og samarbeid om å løfte prosjektet mot fylke eller stat.

Det må bygges et komplett industriområde på Svartnes. Detaljreguleringsplanen for Svartnes er i sluttfasen. Det sikrer også forutsigbarhet. Politikken ønsker landindustri. Råstoffet finnes. Viljen til å investere er der.

Nå må infrastrukturen på plass, så Vardø kan ta posisjonen som et ledende senter for snøkrabbe på land, med de ringvirkninger det vil gi.

Nicklas Kofoed Malin, leder av Vardø Arbeiderparti