Fylkestingets vedtak er administrasjonens marsjordre

Slik skal oppdrettssøknader behandles i Finnmark.

Finnmark fylkesting er organisert etter formannskapsmodellen. Det innebærer ett helt grunnleggende prinsipp: Administrasjonen er underlagt politiske vedtak. Når fylkestinget fatter beslutninger, er det ikke anbefalinger – det er styring.

I lys av fylkestingets enstemmige uttalelse om bruken av giftige antibegroingsmidler i oppdrettsnæringen, er det derfor nødvendig å slå fast hva dette faktisk betyr i praksis:
Fylkeskommunens behandling av oppdrettssøknader må endres. Umiddelbart.

Det er ikke lenger rom for praksis som ignorerer kunnskap.

I dag behandles oppdrettssøknader der fylkeskommunen, som plan- og miljømyndighet, gir uttalelser og tillatelser uten at det systematisk etterspørres hvilke giftstoffer og kjemikalier som skal brukes på nøtene, hvor store mengder som påføres, hvor mye som forventes å lekke ut, og hvordan dette påvirker bunnsedimenter, bunndyr, plankton og fjordsystemet over tid.

Dette er uforenlig med fylkestingets vedtak.

Når ny kunnskap dokumenterer at både kobber og nye biocider som tralopyril kan gi alvorlige og langvarige miljøskader, kan ikke administrasjonen fortsette å behandle søknader som om denne kunnskapen ikke eksisterer.

Føre-var-prinsippet er ikke valgfritt

Fylkestinget har slått fast at føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Det betyr konkret at: Manglende kunnskap om langtidsvirkninger ikke kan brukes som begrunnelse for å gi tillatelser. Usikkerhet om samlet belastning i fjorder skal tolkes i naturens favør. Risiko for irreversibel skade utløser plikt til å si nei eller kreve stans

Dette er ikke politikk på siden av lovverket. Det er politikk i tråd med naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og vannforskriften.

Varangerfjorden viser hvorfor praksis må endres

I Varangerfjorden har oppdrettsvirksomhet pågått i rundt 40 år. I denne perioden har tusenvis av tonn lakseavføring og spillfôr sunket til bunns, kobber, sinkpyrithion og tralopyril lekket kontinuerlig ut, og forurensningen blitt værende i fjorden på grunn av strømforholdene.

Det finnes ingen samlet oversikt over hvilke mengder gift som allerede ligger i sedimentene. Likevel behandles nye søknader år for år, uten å ta hensyn til historisk akkumulert belastning.

Denne praksisen er ikke lenger politisk akseptabel.

Dette er administrasjonens marsjordre

På bakgrunn av fylkestingets vedtak skal fylkeskommunens administrasjon i all videre behandling av oppdrettssøknader:

Kreve full dokumentasjon: Søker skal redegjøre for alle antibegroingsmidler som planlegges brukt, inkludert type stoff, mengder, forventet utslipp og nedbrytning.

Vurdere samlet belastning – ikke enkeltanlegg: Søknader skal vurderes opp mot eksisterende utslipp, historisk forurensning og fjordens faktiske tåleevne.

Legge føre-var-prinsippet til grunn i praksis: Der det foreligger betydelig usikkerhet eller risiko for alvorlig miljøskade, skal administrasjonen anbefale avslag eller stans.

Kreve miljøkartlegging før nye tillatelser: I fjorder med lang oppdrettshistorikk skal det ikke gis nye tillatelser før sedimenter og økologisk tilstand er grundig kartlagt.

Gi fylkestinget reell beslutningsmakt
Saker med stor miljømessig usikkerhet eller konflikt skal løftes politisk – ikke avgjøres administrativt alene.

Administrasjonen skal gjennomføre – ikke tolke bort

Formannskapsmodellen forutsetter lojalitet til politiske vedtak. Administrasjonen skal ikke «balansere» bort fylkestingets føringer gjennom tekniske formuleringer eller minimumsvurderinger.

Når fylkestinget sier at dagens praksis ikke er bærekraftig, er det en styringsbeskjed.

Når fylkestinget sier at fjordene ikke kan være forsøksområder for nye giftstoffer, er det en marsjordre.

Finnmark tar ansvar – nå må praksis følge politikken

Dette handler ikke om å avvikle havbruk. Det handler om å stille krav som samsvarer med lovverk, kunnskap og politiske vedtak.

Fylkestinget har vært tydelig.
Nå må fylkeskommunens forvaltning være det samme.

Vedtak skal styre praksis.
Praksis skal beskytte fjordene.
Og fjordene skal ikke ofres mens staten nøler.

Arne Pedersen