La ikke Varangerfjorden dø for kortsiktig vekst
Når ordførerne i Varanger-kommunene kritiserer Statsforvalteren for å bremse næringsutvikling, glemmer de hvem som betaler prisen. Fiskere ser konsekvensene av forurensningen hver dag. Dette handler ikke om vekst – det handler om å redde fjorden.
I flere år har kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Vardø og Nesseby jobbet med en felles kystsoneplan for Varangerfjorden. Nå har ordførerne gitt opp samarbeidet – og retter i stedet hard kritikk mot Statsforvalteren, som de mener står i veien for «næringsutvikling», eller det de egentlig snakker om, flere nye oppdrettsanlegg.
Fiskere ser det annerledes. Statsforvalteren har ikke stanset utvikling. De har stanset ødeleggelse.
Varangerfjorden er ikke en industrisone. Den er et levende økosystem som i generasjoner har gitt oss mat, arbeid og identitet. Men fjorden tåler ikke mer gift og avfall. Det vet forskerne – og det ser vi på havet hver eneste dag.
Fjorden fylles med avfall og gift
Seks oppdrettsanlegg i Varangerfjorden brukte i 2023 over 12.000 tonn fôr. Det ga utslipp på rundt 3500 tonn avføring og opptil 1300 tonn spillfôr. Uten rensing. Direkte i fjorden. Dette er et regnestykke ingen ordfører kan bortforklare.
I tillegg brukes store mengder giftstoffer for å hindre begroing på nøtene – kobber, tralopyril og sinkpyrithion. Disse stoffene er ekstremt giftige for plankton og smådyr, brytes nesten ikke ned og samler seg på bunnen. I stillestående vann som i Varangerfjorden, blir forurensningen liggende.
For et oppdrettsanlegg med 14 merder brukes rundt 7000 kilo notimpregnering blandet i 23.000 liter oljebasert maling. Rundt 85 prosent av giftstoffene ender i sjøen i løpet av en oppdrettssyklus. Dette skjer kontinuerlig, år etter år.
Fjorden mister pusten
Når planteplankton dør av giftstoffene, reduseres oksygenproduksjonen. Når dyreplankton og krill forsvinner, mister torsken maten sin. Fjordtorsken er nå rødlistet. Den gyter ikke lenger i de indre delene av fjorden, slik den alltid har gjort.
Dette er ikke bare et fiskeriproblem. Det er et økologisk sammenbrudd i sakte film.
Politikerne må ta ansvar
Vi forstår ønsket om arbeidsplasser og verdiskaping. Men det må ikke skje på bekostning av fjordens liv. Når ordførerne nå velger å se bort fra Statsforvalterens miljøhensyn, velger de også å se bort fra den kunnskapen vi faktisk har.
Statsforvalteren skal følge nasjonale miljøkrav. Å kalle det «byråkrati» eller «næringsfiendtlig» er urettferdig og farlig.
For når fjorden dør, dør også kystkulturen, fisket og framtidsmulighetene våre.
Fiskere ber politikerne om å stoppe opp. Før fjorden kveles helt. La ikke Varangerfjorden dø for kortsiktig vekst.
Varangerfjorden i tall
- Fôrforbruk (2022): 12.171 tonn
- Utslipp: 3554 tonn avføring + opptil 1300 tonn spillfôr
- Giftstoffer: Kobber, tralopyril og sinkpyrithion
- Effekt: Giftige for plankton, krill og fisk – samles opp i bunnen
- Fjordtorsken: Rødlistet og i tilbakegang
Arne Pedersen, leder Øst-Finnmark Kystfiskarlag



