Medier driver jaktpromotering – men flertallet ønsker sterkere vern
Flere medier benytter høstmånedene til ukritisk jaktpromotering. Hvor er reportasjene med berettiget jaktkritikk?
«Gladsaker» med smilende jegere og skutte dyr dominerer i disse dager flere medier. Panegyriske overskrifter som «Det er balsam for sjelen» og «Høstens villeste eventyr» sitter løst, og avisene vil gjerne «se dine bilder!» fra jakten. Midt i naturkrisens tid, og med stadig større bevissthet rundt dyrs interesser, bør det imidlertid kunne forventes litt mer journalistisk balanse.
Dyr lider for «rekreasjon»
Jakt er en hobby som handler om at dyr tas livet av, ofte med en dødskamp som fører til betydelig lidelse. Tusenvis av dyr blir skadeskutt under jakt. Både Vitenskapskomiteen og en av Norges fremste forskere på skadeskyting, estimerer at 50 % av mindre dyr, såkalt småvilt, blir skadeskutt. Det inkluderer alle fuglearter som utsettes for jakt, og den rødlistede haren.
For større hjortedyr anslås det ofte minst 10 % skadeskyting. Men en norsk studie viste at bare 21 % av skutte elger døde få sekunder etter skuddet. Gjennomsnittlig overlevelsestid etter å ha blitt skutt var 12 minutter, og 23 % av dyrene ble skutt 3-6 ganger før de døde.
For store rovdyr er andelen skadeskutte dyr også stor. Miljødirektoratets rapportering viser at over 20 % av gaupene ble skadeskutt. Gaupa er sterkt truet, men blir likevel utsatt for vanlig rekreasjonsjakt. Det står ikke bedre til under lisensjakten på truede rovdyr; hver fjerde ulv blir skadeskutt.
Selv om dyrevelferdsloven slår fast at dyr ikke skal påføres «unødvendig» smerte, tillates det i praksis omfattende dyrelidelse for å opprettholde en hobby. I tillegg til skadeskyting fører jakt i yngletiden, bruk av drivende hunder og fellefangst, til betydelig lidelse for ville dyr.
Jakt er en trussel mot naturen
I tillegg til dyrs lidelse er jakt også et problem for naturmangfoldet. En rekke rødlistede arter er utsatt for jakt – noe som er komplett uforståelig i naturkrisens tid. FN har slått fast at jakt og fangst er den nest største årsaken til utryddelse av arter i verden. Kun 4 % av pattedyrbiomassen på jorda er per nå ville dyr. Resten består av mennesker (36 %) og husdyr i kjøttindustrien (60 %).
Det er åpenbart at ville dyr ikke trenger å «holdes nede» av oss mennesker, men at ville dyr og natur i mye større grad bør få være i fred for menneskers utnytting og påvirkning. Likevel fortsetter medier å presentere jakt som «nødvendig for å regulere» antallet ville dyr.
Hva mener folk om jakt?
Hvorfor er noen medier så opptatt av å fremstille jakt som noe uforbeholdent positivt? Hvorfor tegnes det et glansbilde av jakten, hvor dyrenes opplevelser og følgene for naturmangfoldet utelukkes fra historien?
Kanskje mediene tror at det er slik folk flest ser på jakt. Da tar de feil. Når nordmenn blir spurt om ulike aspekter ved jakt, viser svarene ingen uforbeholden støtte. Undersøkelser for NOAH via Respons Analyse viser blant annet at 77 % av befolkningen ønsker å stanse jakt på rødlistede dyr. Like mange mener dyr ikke bør tas livet av i yngletiden – men i Norge tillates jakt på flere arter mens de har unger. 76 % av nordmenn vil dessuten ha nasjonalparker der ville dyr er beskyttet mot jakt.
Når jakt dekkes som «gladsaker», usynliggjøres både dyrs lidelse, konsekvensene for naturen og flertallets ønske om vern av natur og dyreliv. Medier som fungerer som mikrofonstativer for jaktinteresser hver høst, bør tenke nøyere igjennom sin samfunnsrolle.
Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter
