Dette gjør regjeringen Støre for å øke bearbeidingen i norsk sjømatnæring

Regjeringen jobber for mer bearbeiding i Norge. Det handler om å legge til rette for utviklingen av fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter som kan konkurrere i et internasjonalt råvaremarked – og skape verdier lokalt langs kysten. Da trenger vi et krafttak for sjømatindustrien. Hvordan får vi det til?

I Fiskeribladets leder leser jeg at «svaret står i Bearbeidingsrapporten fra 2022» som bare «ligger i kontorskuffen» min. Det er fullstendig feil.

Regjeringen har allerede vurdert og fulgt opp om lag 18 av de 32 forslagene fra bearbeidingsutvalget, og vi jobber videre med flere konkrete tiltak knyttet til sjømatindustrien og markedsplassen for fisk. Det som er viktig for oss, er å iverksette tiltak som faktisk kan ha effekt på verdiskaping og føre til mer bearbeiding. Vi har vurdert og lagt til side de resterende forslagene fra utvalget, nettopp fordi vi ser at de vil ha liten effekt.

Å øke bearbeidingen er ikke, som mange synes å tro, gjort over natten. Det har vært diskutert i tiår gjennom ekspertutvalg, meldinger og strategier fra ulike regjeringer. Og mye er forsøkt – fra plikter til satsing på levendelagring og ferskfiskordning – særlig rettet mot hvitfisksektoren. Én ting er jeg overbevist om: å styrke landindustrien krever en helhetlig innsats over tid, ikke kortsiktige grep med usikker virkning.

Det finnes lyspunkter i dagens situasjon. Bearbeidingsgraden har økt i havbruksnæringen de siste årene, og det er betydelig aktivitet i både klippfiskindustrien og i pelagisk sektor. Likevel har vi en vei å gå for å styrke industrien, særlig i hvitfisksektoren.

La meg derfor trekke frem noen eksempler på tiltakene vi jobber med. Vi ønsker mer konkurranse om råstoffet i førstehåndsomsetningen av fryst fisk. For å sikre at markedsplassen for fisk fungerer på en best mulig måte for både flåte- og industrileddet, gjennomgår vi nå fiskesalgsloven. Vi har også styrket oppfølgingen av fiskesalgslagene og bidratt til at salgslagenes styrer skal bli mer representative og lytte mer til industrisiden. I tillegg har vi videreført ferskfiskordningen.

Kvalitet er et viktig stikkord når vi snakker om økt bearbeiding i sjømatnæringen. Dette ble også påpekt av Bearbeidingsutvalget. Vi kan bli enda bedre på kvalitet i alle ledd og produsere høykvalitetsprodukter, som markedet etterspør og er villig til å betale mye mer for. Jeg har allerede tatt initiativ til og hatt et møte med næringsorganisasjonene om et slikt arbeid. Det hadde jeg før sommeren og alle er veldig positive. Nå skal vi sette ned en ekspertgruppe på kvalitet så raskt som mulig.

Av de 18 tiltakene vi har vurdert og fulgt opp er 13 en del av kvotemeldingen som vi la frem i fjor. Disse tiltakene henger sammen med kvotesystemet og førstehåndsomsetningen av fisk. Det var derfor helt naturlig at de ble vurdert og behandlet der, og i den påfølgende behandlingen i Stortinget.

Vi har også fulgt opp flere andre forslag fra utvalget. Vi har lagt til rette for markedsføring av nye arter, gjennom å åpne for at Sjømatrådet kan markedsføre tang og tare.

Et annet viktig stikkord er markedsadgang. I en handelspolitisk urolig verden har det aldri vært viktigere å jobbe med markedsadgang for sjømatnæringen. For å styrke dette arbeidet, har vi bevilget 8 millioner ekstra til Mattilsynet, øremerket eksportarbeid. Det har styrket kapasiteten til Mattilsynet på et viktig område for næringen.

Så er det ikke nødvendigvis slik at et krafttak for sjømatindustrien handler om å øke volumene av sjømat. Det handler like mye om bedre utnyttelse av råstoffet. Det handler om å øke kvaliteten og verdien av det vi produserer, og det handler om å øke sjømatkonsumet. Her må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Arbeidet med å gjøre disse ambisjonene til handling startet vi med for snart fire år siden. Og det fortsetter med full styrke – lenge etter at valgplakatene er tatt ned.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss