Sametinget trenger flere stemmer – ikke flere nei

Det er ikke Nordkalottfolket som gjør Sametinget til et nei-organ – det klarer NSR helt fint selv. Når én næring får dominere, og én definisjon av samisk kultur får sette standarden, forvitrer både mangfoldet og framtida.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) har vært tydelig i én ting: Nei. Nei til kraftlinjer. Nei til industri. Nei til kommunale næringsarealer. Og ikke bare et politisk nei – men et rettighetsbasert nei, som i praksis betyr vetorett for én næring og én tolkning av samisk kultur.

Rettighetsvern som har blitt utviklingsforbud

NSRs nei-refleks har blitt selve motoren i samepolitikken. De har sagt nei til 420 kV-kraftlinja til Øst-Finnmark. De har sagt nei til Nord-Norgebanen. Og på Agenda Nord-Norge i 2023 slo sametingsrådet fast at sameksistens mellom reindrift og annen virksomhet er helt umulig. Det er ikke lenger en vurdering fra sak til sak – det er et ideologisk absolutt. Alt som utfordrer reindriftas areal, avvises som trussel.

De nye retningslinjene for endret bruk av utmark i Finnmark, vedtatt av NSR og deres samarbeidspartnere, bekrefter dette. I retningslinjene har man eksplisitt vedtatt at det ikke skal regnes som en fordel for samisk kultur at et tiltak skaper jobber eller styrker lokalsamfunn, dersom dette tiltaket berører tradisjonell utmarksbruk negativt. Med andre ord: Samiske og andre lokalsamfunn skal ikke få utvikle seg dersom det ikke gjøres på reindriftsnæringens premisser.

Én næring kan ikke definere hele folket

Reindrift er viktig. Det er en sentral del av samisk kultur. Men når Sametinget konsekvent setter denne ene næringen over både arbeidsplasser, annen utmarksbruk, sikkerhet og kommunal velferd – da har man forlatt helhetlig politikk til fordel for sektorbeskyttelse. Det er ikke bærekraft. Det er stagnasjon forkledd som prinsippfasthet.

Muotka forsøker å stemple Nordkalottfolket som ukritiske ja-folk i Melkøya-saken. Det er feil. Vi har vært kritiske til elektrifiseringen, men å gå til rettssak for konsultasjoner om tiltak som verken er planlagt eller vedtatt, er ikke kamp – det er symbolpolitikk. Og ikke verdt de 7 millionene man har sendt til advokatfirma i Oslo.

Skal vi følge Muotkas logikk, havner vi i det absurde. Hvis alt som i fremtiden kan øke strømforbruket utløser konsultasjonsplikt, må vel snart også elbilimportører innom Sametinget.

Framtida bygges der alle får plass

Vi vet én ting: Uten kraft, stopper alt. Uansett om man satser på småindustri, storindustri, boligbygging, fiskeri eller turisme – du trenger strøm og tilførsel av strøm. Også NSR sine tiltak trenger strøm. Derfor sier vi ja til at Finnmark skal bindes sammen med kraftlinjer. Vi sier ja til at både Vest- og Øst-Finnmark skal ha utviklingsmuligheter.

Ikke fordi vi er «mot vern», men fordi vi vet at levende lokalsamfunn også er grunnlaget for levende samiske språk og kultur.

Når vi sier ja, er det ikke uten betingelser. Nordkalottfolket har klare krav: Aksept av arealinngrep for store industri- og kraftsatsninger forutsetter at lokalbefolkningens, ikke bare reindriftsnæringens, rett og adgang til utmarka anerkjennes og fastslås. All industriutvikling og kraftproduksjon må ta utgangspunkt i lokal aksept, og vi mener at all næringsvirksomhet – også oppdrett – skal bygge på prinsippet om nullutslipp. I tillegg må både kraft- og mineralressurser gi reelle fordeler til lokalsamfunnene de hentes fra.

Sameksistens er fellesskap

Vi tror på sameksistens. Vi tror det er mulig å kombinere reindrift med annen næringsvirksomhet – det har vi gjort i generasjoner. Men det forutsetter at man ikke gjør reindriftsnæringen hellig og ukrenkelig, og samtidig usynliggjør alle andre samiske behov.

Silje Karine Moutka og NSR må gjerne fortsette å skyve både Alta-kampen og reindriftsnæringen foran seg som grunnlag for å si nei. Nordkalottfolket kommer til å si et betinget ja – til fremtid for alle samer og lokalsamfunn i nord.

For politikk er mulighetens kunst. Et nei kan verne det som er – men det skaper aldri det som skal bli.

Vibeke Larsen, leder og presidentkandidat for Nordkalottfolket