Giftspredningen fra oppdrettsnæringen inn i Varangerfjorden øker
Her ser man hvordan giftige stoffer, som tralopyril, sinkpyrition og store mengder avfall fra oppdrettsanleggene i Syltefjorden akkumuleres i fjorden og hvordan vannoppløselige giftstoffer sprer seg i løpet av 30 dager på 50 menter dypt vann. Langtidsvirkningen er dramatisk særlig for Syltefjorden, men også for fiskefeltene rundt Vardø.
Dette er tillatelser til oppdrettslokaliteter som ikke er konsekvensutredet for giftspredning og giftpåvirkning.
Tillatelsene er heller ikke vurdert mot Oslo-Paris-konvensjonen (Ospar) – miljodirektoratet.no for vern av det maritime miljø i Nordøst-Atlanteren.
Giften fra et oppdrettsanlegg på østsiden av Magerøya brer seg inn i alle fjordene i Øst-Finnmark og helt inn i Varangerfjorden i løpet av 30 dager. Ett av bildene her viser hvordan oppløselige giftstoffer fra et annet anlegg på østsiden av Sørøya brer seg helt inn til Varangerfjorden. Slik fungerer havstrømmen opp langs norskekysten. Bildene her er fra bare tre anlegg.
Bildene her viser spredning i løpet av 30 dager. Spredningen er naturligvis langt mer omfattende dersom man undersøker spredningen over lengere tidsintervaller. Fjordene i Finnmark påvirkes sterkest av anlegg, som ligger i fjorden, men de påvirkes også av anleggene lenger sør langs kysten.
Det er altså slik at Tana-laksen rammes like mye av giftene fra oppdrettsnæringen, som alle andre fjorder selv om Tanafjorden selv ikke har oppdrett.
Giftstoffene måles i økende grad i fiskens oppvekstområde i det Nordøstlige Barentshavet.
Spredningskartene vedlagt her er fra hentet fra Havforskningsinstituttets strøm- og spredningskatalog.
Arne Pedersen, Vestre Jakobselv
