Grensen for hvor mye gift Varangerfjorden tåler er overskredet

Varangerfjorden har allerede passert grensen for hva den kan tåle av giftpåvirkning direkte ut i sjøen. Det strømmer ikke friskt havvann fra storhavet inn i fjorden, som kan gi ny tilførsel og tilstrekkelig mengde med nytt oksygen inne i fjorden. Giftstoffene, som oppdrettsnæringen bruker i sine laksemerder, som gro hemmende middel, dreper plantealgene. Det er veksten av plantealgene i fjorden, som sikrer oksygen til fisk, bunndyr og sjøplanter. Det er dessverre tragisk at kommunene, fylkeskommunen og statlig forvaltning, som er lokal og regional forurensningsmyndighet, overser slike skader på økosystemet som er så nært oss, og som har vært varangerfolkets livsgrunnlag like lenge, som det har levd mennesker ved fjorden.

Fiskerne i Øst-Finnmark krever at giftutslippene fra oppdrettsanleggene i Varanger stoppes. Fiskerne er presset bort fra sine hevdbudne fiskeplasser. Noen av de aller beste fiskeplassene er tatt i bruk av oppdrettsnæringen. Det har gjennom flere tiår vært tillatt å slippe ut giftige stoffer fra oppdrettsanleggene, som har ført til at hele indre del av Varangerfjorden og sørsiden av fjorden har fått skader av giftpåvirkningen. Her er det knapt lenger drivverdige mengder fisk igjen og fiske på.

Oppdrettsselskapet Lerøy, som har to lokaliteter i Nesseby kommune, burde ha hatt praksis for opplysning om utslipp av arsen, kobber, sink og glyfosat ved bruk av fiskefòr, eller utslipp ved planlagt bruk av oljeprodukter, kobberoksid, dikobberoksid, tralopyril eller sinkpyrithion i not impregneringen. Slik praksis har ikke Lerøy. Nesseby kommune, fylkeskommunen, statsforvalteren og mattilsynet har heller ikke selv skaffet frem opplysninger om giftstoffene, som brukes innerst inne i Varangerfjorden.

Oppdrettsnæringen kunne unnlatt å bruke giftstoffer. Oppdrettsnæringen velger imidlertid å bruke sterkere og sterkere giftstoffer for å hindre gro på notlinen i merdene. Blir det for mye groe på garnet i merdene tetter det maskene og det blir for lite oksygen til oppdrettslaksen, som dermed kveles og dør. Derfor må notlinet hele tiden ha tilstrekkelig med impregnering. Når impregneringen blør, eller groe børstes eller spyles under vann havner giftstoffene i sjøen.

Denne kontinuerlige bruken av sterkere gro hemmende gift, stopper samtidig fremveksten av plantealgene og dyreplankton. Plantealgene er helt nødvendig i fjordsystemet. Det er plantealgen, som sørger for at oksygeninnholdet opprettholdes i sjøen. Det kommer ikke inn i fjorden friskt og oksygenrikt vann fra havstrømmen utenfor Varangerfjorden. Golfstrømmen går ikke direkte inn i innerst del av fjorden. Oksygenet i sjøvannet i fjorden produseres av plantealgene, som vokser og gror med fotosyntesen.

Denne omfattende og kontinuerlige giftbruken i oppdrettsnæringen hindrer oksygendanning i sjøvannet. Vi kan ikke få tilbake tilstrekkelig med oksygen i vannmassene inne i fjorden, dersom man ikke stopper giftbruken direkte ut i sjøen.

Oppdretterne går mer og mer over til bruk av tralopyril og sinkpyrithion i stedet for kobberoksid og dikobberoksyd. Blandinger av Tralopyril, Sinkpyrithion og Kobberpyrithion gir mye sterkere giftstoffer. Det betyr at oppdretterne kan bruke mindre mengde virkestoff i impregneringen, men virkningen er bedre og varer lengre. Stoffene hindrer effektivt vekst av groe og rur på notlinet i merdene. Det betyr at giftstoffene også mer effektivt dreper ned plantealgene og dyreplankton i vannmassene utenfor merdene. Stoffene dreper de viktige plantealgene som produserer oksygenet i fjordene og ute i havene.

Dyreplankton spiller også en viktig rolle som et ledd i næringskjeden og som føde for de aller fleste arter av fisk og sjøpattedyr.

Giftprodusentene markedsfører tralopyril som vannoppløselig stoff med en halveringstid på 9 timer. Tralopyril hemmer elektrontransportkjeden hos organismer, og dermed oksygenopptak og metabolisme. Havforskningsinstituttets spredningsmodell viser at i løpet av halveringstiden rekker giften å spre seg over hele indre del av Varangerfjorden. I og med at notlinet i merdene hele tiden må være innsmurt med impregnering, så vil tralopyril og sinkpyrithion være i vannmassene i fjorden så lenge det er virkestoffer igjen på notlinet i merdene.

Giftprodusentene og fiskeoppdretterne opplyser imidlertid ikke om omdanning av giftstoffer i sjøvann. Det brukes ofte blanding av tralopyril og sinkpyrithion. Dette gir omdanning til triflouracetat (trifluoreddiksyre), giftig stoff som ikke brytes ned i naturen (PFAS). Dette uttales både fra vårt eget havforskninsinstitutt og den danske Miljøstyrelsen. Det er trist å se sterk motstrid mellom uttalelse fra vårt politisk styrte Miljødirektorat og disse to instansene om omdanning av tralopyril i sjøvann.

Avlusningsmiddelet hydrogenperoksid omdannes i sjøvann til farlige stoffer.

Ganvik bukta ved Lausklubben var en god fiskeplass. Ikke minst var Storgrunnen like ved viktig. Der samlet det seg alltid stor sei om sommeren og høsten. Inne ved Latnæringen var det likedan. I gamle dager fisket fjordfolket seien med søkknot. Senere gikk fiskerne, etter at de fikk motorbåter, over til å bruke mindre seinøter, på grunnene på begge sider av fjorden.

I bakkekanten litt lenger ut fra land var det alltid godt med hyse om høsten. Disse fiskeplassene er nå utilgjengelig for dagens fiskere. Der er urent vann og der ligger det nå oppdrettsanlegg. Lerøy har søkt om å få flyttet anleggene lengere ut i fjorden, og samtidig søkt om å få gjøre merdene enda større. Det betyr flere og større oppdrettsmerder i Varangerfjorden med økt giftpåvirkning som resultat

I Nesseby kommune har det vært lakseoppdrett i 18 år. Det kan bety at mer enn 36.000 kg giftige virkestoffer i not impregnering er blødd ut, børstet og litt spylt direkte i sjøen, dersom man legger til grunn at 3500 kg kobberoksid er brukt hver 20-ende måned i 18 år. I tillegg til giftige virkestoffene kommer bindestoffene (malingsbase), som i løpet av 18 år kan være så mye som 132.000 liter.

I andre fjorder lengre sør på kysten, som har hatt aktive oppdrettsanlegg over flere tiår, er 70 til 80 prosent av det synlige artsmangfoldet i fjordene blitt borte. Med synlig artsmangfold menes det livet en dykker kan se under vann.

Ordføreren i Nesseby har foreløpig ikke ønsker å la sine innbyggere bli informert om giftbruken i sjøen i kommunen. Det mest ansvarlige Nessebyordføreren kan gjøre, er å sørge for at giftutslippene fra oppdrettsvirksomheten i kommunen blir stoppet og konsekvensutredet.

Når 70–80 % av livet i fjordene dør i løpet av 30 år med fiskeoppdrett, må dette være brudd på Norges og EUs lover om vern mot forurensning eller vern av artsmangfold.

Det er lovpålagt at utslippene skal være godt opplyst for befolkningen. Det er det ikke nå, verken i forbindelse med søknaden fra oppdrettsselskapet Lerøy, eller i forbindelse med ny kystsoneplan for hele Varanger, som Nesseby kommune utarbeider i samarbeid med kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø.

Fisker Arne Pedersen