Forvaltning og bevaring av villaksen

Kommentar til leder Vegard Ludviksen i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) sin kronikk i Altaposten, Vi teller gytegroper-FeFo teller lakseplasser.

ALI-leder Ludvigsen framstiller FeFo som et uansvarlig organ som nærmest saboterer forvaltningen av villaksen med å legge til rette for at noen av sjølaksefiskere fra Øst-Finnmark – hvor sjølaksefisket er totalt stengt, kunne få mulighet å fiske på enkelte plasser i Vest-Finnmark. Disse plassene åpnes for fiske etter 10. juli, ikke 1. juni som har vært praktisert i alle år.

Jeg har ikke behov for å forsvare FeFo og har ingen tilknytning til dem. Jeg har heller ingenting imot de som vil ha gode opplevelser med elvefiske. Men når det i en årrekke har vært et råkjør mot sjølaksefiske, hovedsakelig fra elvefiskeorganisasjoner som bla. ALI, og hvor kun den delen av forskningen som passer best benyttes til formålet, har jeg behov for å si min mening. Jeg er en av de så godt som utskvisede sjølaksefiskerne i Altafjorden.

Ludvigsen hevder at «Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i januar anbefalte full stans i alt sjølaksefiske i Finnmark fra 2025. En tydelig, forskningsbasert konklusjon – forankret i data, ikke følelser.»

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd som har som hovedoppgaver bla å gi råd om beskatningsnivået for villaks, og har siden 2009 utgitt en rekke rapporter rundt dette. For 2025 utga de rapport VRL 20Beskatningsråd for sjølaksefisket i Finnmark. Det er i denne rapporten det gis råd om full stans i sjølaksefisket i Finnmark. Rapporten støtter seg på tidligere forskningsprosjekter, og i all hovedsak på grundig genforskning som ble utført i årene 2011–2012. Denne forskningen ble utgitt i 2014 i rapporten Kolarctic salmon.

Årsaken til at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning anbefalte full stans i alt sjølaksefiske i Finnmark, er den svekkede laksestammen i Tanavassdraget. Kolarctic-rapporten konkluderte med at Tanalaks beveger seg langs hele kysten av Finnmark. Vitenskapelig råd har beskrevet dette slik for fjordene i Vest-Finnmark: «Imidlertid beskattes laks fra Tanavassdraget også i dette fjordsystemet» og «Vi estimerer at det årlig ble fanget mellom 468 kg og 705 kg laks fra Tanavassdraget i sjølaksefisket i Altafjordsystemet i perioden 2021-2024»

Isolert sett vurderer Vitenskapelig råd at for fjordregionene i Vest-Finnmark er «den gjennomsnittlige måloppnåelsen for bestander i vassdrag med utløp i dette området tilsier at det kan vurderes å åpne for økt sjølaksefiske.»

Det er altså ikke altalaksen som er truet. I Vest-Finnmark, inkludert Altafjorden, kan det som det framkommer legges til rette for økt sjølaksefiske. Det er tanalaksen som skal beskyttes for enhver pris. Forskningen viser at det er svært lav sannsynlighet for at det i det hele tatt finnes tanalaks i Vest-Finnmark etter 10. juli, den er da gått østover. Videre er sjølaksefisket i Vest-Finnmark nå redusert fra 9 til 3 uker. Alle som har fisket laks i sjøen vet at det etter 10. juli er svært begrenset fangst, da med unntak av store mengder pukkellaks annethvert år.

Hva er det ALI da er bekymret for? Det kan umulig være tanalaksen, det vil i så fall ikke samsvare med det ALI beskriver som tydelig forskning. Altalaksen er det heller ikke grunn til å bekymre seg for da det isolert kan åpnes for økt sjølaksefiske i Vest-Finnmark. Sitter muligens ALI på et større kunnskapsgrunnlag enn FeFo og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning? Eller er uttalelsene om FeFo rett og slett basert på følelser?

Årsaken kan nok heller forklares med at ALI ikke bare teller gytegroper. ALI teller penger.

Dersom ALI var oppriktig bekymret for villaksen er det minst to ting de burde jobbe for. Det ene er å få stanset, eller kraftig begrenset all laksefiske, også i elv. Begrunnelsen for dette er bla. feilvandring hos villaksen. Forskningen viser at mellom 6 og 14 % av villaksen går opp i «feil» elv. Det betyr at all laks som fanges i andre elver i Troms og Finnmark reduserer antallet som mulig kan feilvandre til Tanaelva, og dermed bidra til bedring i Tanavassdraget. Full stopp, eller kraftig reduksjon i all laksefiske for en periode ville med stor sannsynlighet medføre en rask bedring i Tanavassdraget.

Det andre ALI burde jobbe for, og selv innføre, er forbud mot fang og slipp. Forskningen viser at om lag 7–17 % av laksen som utsettes for fang og slipp dør, og at dødeligheten øker ved økt temperatur. 13 % av laksene som utsettes for fang og slipp blir utsatt for dette to ganger. Dette er en lek med naturen og maten, og kun for at sportsfiskere skal ha gode opplevelser. Ifølge offentlig statistikk er det fanget og gjenutsatt over 3000 laks bare i Altaelva de siste fem år! Her kunne ALI innført en kvote pr. laksefisker, og når kvota var nådd måtte fiske avsluttes. Til sammenligning er det innført strengt lovverk som gjelder lakseslakteri for oppdrettslaks. Her er det krav om at laksen ikke skal utsettes for unødig stress, og den skal bedøves før den kan avlives. For oppdrettslaks er dermed dyrevelferd viktig, men ikke i elva. Tilsynelatende er ikke laksen lengere rødlistet når den kommer opp i elva.

Bakgrunnen for at myndighetene i det hele tatt tillater fang og slipp kan oppsummeres i to uttalelser. Stortingets næringskomité sier:

«Loven innfører ikke noe absolutt forbud mot fang og slipp, og fang og slipp er et virkemiddel til å gjøre norske elver interessante for sportsfiskere fra hele verden»

Mattilsynet sier:
«Dette er et verdivalg mellom næringspolitikk og dyrevelferd. Mattilsynet legger til grunn at Stortinget har sagt at næringsinteresser skal vektlegges i sterkere grad enn før. I tilfeller der bestander er truet slik at fiskeforbud gir elveeiere og lokalsamfunn reduserte inntekter og fiskere redusert opplevelsesverdi eller muligheter for friluftsliv, mener Mattilsynet at Stortingets verdivalg får betydning.»

Dette viser godt hvilke interesser som veier tyngst, opplevelsesverdi for elvefiskere og inntekter. Ingenting av dette handler om god forvaltning og bevaring av villaksen. Som leder i Ali avslutningsvis i sin kronikk skriver: «men da må vi tåle å si nei. Også der det fortsatt finnes ja å gi.» Gjelder ikke dette også for ALI når det gjelder fang og slipp?

At ALI kritiserer FeFo er urimelig. FeFo bør tvert imot få honnør for det de gjør. Selv om de sikkert kunne gjort mer, bidrar FeFo til å ivareta en tradisjon som har pågått minst siden 1700-tallet. Dette gjøres uten at det er til fare for villaksen. Det FeFo gjør er basert på vitenskap, ikke følelser.

Avslutningsvis ønsker jeg ALI lykke til med håndtering av årets invasjon av pukkellaks. Jeg, med flere andre sjølaksefiskere, bidrar sannsynligvis ikke til dette i år. Det er lite motiverende å bidra til en forvaltning som har som hovedformål å fjerne alle sjølaksefiskere.

Jarl Åge Haugan