– Varangerfjorden blir stadig mer og mer livløs

Oppdrettsindustrien bruker store mengder giftige stoffer i merdene for å hindre algevekst på nøtene. Stoffene lekker hele tiden og spres ut i sjøen og til sjøbunnen.

Med jevne mellomrom spyles og børstes nøtene for å hindre algevekst, som har satt seg fast i laksemerdene. Stoffene dreper effektivt plantealger. I Nesseby kommune har to oppdrettsanlegg vært i drift i 18 år. Varangerfjorden innerst inne blir stadig mer livløs.

Varangerfjorden er innerst inne smal, grunn og det er relativt sett lite vann innerst i fjorden. Fjorden er derfor svært sårbar for stoffene, som lekkes ut i sjøen. Det er her fjordtorsken normalt skal gyte.

Giftstoffene, som brukes i Varangerfjorden dreper, hindrer eller forsinker oppblomstring av planteplankton. Døde alger vil ikke utføre fotosyntese. Når oppblomstring av planteplankton hele tiden forsinkes, fører det til at det blir for lite tid til å produsere nok oksygen. Døde alger gir en ubehagelig lukt når de brytes ned, spesielt hvis de dør i store mengder.

Gytefisken går ikke lenger inn i feltet, der den alltid har brukt å gyte. Den store stammen med fjordtorsk i Varangerfjorden er borte og rødlistet på grunn av manglende gyting.

Hensikten med å bruke giftstoffene i oppdrettsmerdene er nettopp å hindre algevekst. Det slippes i tillegg store mengder giftstoffer ut i sjøen gjennom laksefòret. Det er stoffer, som er ment for å drepe lakselusa.

Plantealger, eller fytoplankton, er mikroskopiske organismer som utfører fotosyntese og bidrar til produksjonen av oksygen i havet.

• Plantealger er ansvarlige for en betydelig del av den globale oksygenproduksjonen. De omdanner karbondioksid og sollys til oksygen gjennom fotosyntese.
• Plantealger danner grunnlaget for næringskjeden i havet. De er en viktig matkilde for mange marine organismer, inkludert zooplankton, fisk og større marine dyr.
• Ved å ta opp karbondioksid under fotosyntese bidrar plantealger til å regulere klimagasser i atmosfæren. Når de dør og synker til havbunnen, kan de bidra til karbonlagring i havet. Plantealger gir også habitat og næring for mange mikroskopiske og makroskopiske organismer.
• De bidrar til å opprettholde vannkvaliteten i havet ved å ta opp næringsstoffer og regulere pH-nivået.
• Plantealger er en essensiell del av det marine økosystemet og har stor betydning både for miljøet og for menneskelig liv.

Kommunepolitikerne bærer et mye større ansvar, enn kun å holde orden på kommunens økonomi. I arbeidet med en ny kystsoneplan for Varanger er det opplyst svært lite, om noe i det hele tatt, om konsekvensene for miljøet i Varangerfjorden ved å tillate oppdrett direkte i sjøen.

Innstillingen fra ordførerne i Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Vardø, som er styringsgruppe for arbeidet med ny kystsoneplan, er laget slik at enten man bruker den nye planen, eller man bruker gammel plan fra 2002, så vil det likevel bli betydelig mer ny oppdrettsvirksomhet i Varangerfjorden.

Motiveringen for en slik innstilling er sannsynligvis å sette egen kommune i posisjon til penger fra havbruksfondet. Havbruksfondets penger kommer fra lakseskatten, som oppdrettsnæringen betaler til staten.

Det er laget en fortelling om at i Vest-Finnmark er det en mye større tetthet av oppdrettsanlegg enn det vi har i Øst-Finnmark. Det skulle derfor være forsvarlig med mer oppdrett i Varangerfjorden.

Altafjorden er en døende fjord. Der blir det stadig mindre fisk å fiske på. Det skjer ingen gyting i fjorden, som kan bygge opp en ny og stor nok stamme med fjordtorsk.

Det er ikke bare lakselusa som dreper laksen. Laksesmolten i Altaelva, som skal ut i salt sjø for første gang, møter lakselus og vann, som er sterkt preget av langvarig oppdrettsvirksomhet. Smolten stopper opp i fjorden på sin ferd og ut til det store havet. Den må først vende seg til å leve i salt vann. Oddsene for at smolten skal overleve gjennomfarten i Altafjorden blir stadig mindre. Viltlevende laksestammer er truet. Det er altaværingenes store skrekk, dersom det skulle gå samme vei med altalaksen.

Arne Pedersen, leder av Øst-Finnmark Kystfiskarlag