Helgen før Melkøya-saken blusset opp igjen, hadde NVE høringsfrist for en annen kontroversiell sak: Utbygging av en ny kraftledning mellom Lebesby og Varangerbotn.
Statnett mener at den nye ledningen er nødvendig og samfunnsøkonomisk rasjonell, fordi den vil muliggjøre konsesjonsgitt vindkraftutbygging og næringsutvikling i Øst-Finnmark. Dessuten er det uansett behov for å skifte ut den eksisterende ledningen, som nærmer seg slutten av levetiden.
I konsesjonssøknaden fastslår Statnett likevel at den nye ledningen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, og derfor kun vil bygges dersom eierne av vindkraftverkene på Varangerhalvøya blir med på å betale for den, men dette har vindkraftselskapene sagt nei til. Derfor må ledningen gjøres mer samfunnsnyttig for at den skal kunne bygges.
En måte å gjøre ledningen samfunnsøkonomisk lønnsom på, er å kombinere den med et kjernekraftverk i Øst-Finnmark. Ifølge en ringvirkningsanalyse som Menon Economics har utarbeidet, vil et kjernekraftverk med en kapasitet på 300 MW gi om lag 875 millioner kroner i årlig verdiskapning. Altså vil ledningens kostnad på 1270 millioner være inntjent på bare halvannet års drift. Til sammenligning har moderne kjernekraftverk en levetid på minst 60 år.
Hvis kraften fra et slik kjernekraftverk brukes til å forsyne kraftkrevende industri, så kan det skape verdier for opptil 3,3 milliarder kroner i året, altså nok til å tjene inn den nye ledningen på under et halvt år.
Dersom ledningen etableres i kombinasjon med et kjernekraftverk i Øst-Finnmark, så kan den altså bli samfunnsøkonomisk lønnsom, og derfor gjennomførbar.
I juni 2024 leverte Norsk Kjernekraft en melding med forslag om utredningsprogram for et kjernekraftverk i Vardø. Meldingen ble levert til Energidepartementet, i tråd med norsk lovverk for kjernekraftverk. Kjernekraftverket kan ha opptil 400 ansatte i driftsfasen, og tredoble kraftproduksjonen i Finnmark.
Vardø har flere gode forutsetninger for etablering av et kjernekraftverk, som bl.a. store flate kystnære arealer som er satt av til industri, god tilgang på kjølevann fra åpent hav, god infrastruktur, et bymiljø som kan utvikles til et attraktivt sentrum for de ansatte på kjernekraftverket, eksisterende beredskapstiltak og lokalpolitisk støtte for kjernekraft.
Nettkapasiteten er imidlertid en utfordring for etablering av et kjernekraftverk i Øst-Finnmark. Den nye ledningen mellom Lebesby og Varangerbotn, kombinert med f.eks. en sjøkabel fra Varangerbotn til Vardø, kan gjøre det mulig for et kjernekraftverk i Vardø å levere den stabile strømmen som trengs for å elektrifisere Melkøya, komme i gang med elektrisk gruvedrift i Bjørnevatn og etablere annen ny industri i Finnmark. Dette vil legge til rette for tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i det som er Norge og NATOs nordøstlige flanke.
EUs vitenskapspanel og FN-organet UNECE har gjennomført livsløpsanalyser som viser at kjernekraft er den tryggeste av alle energikilder, at det finnes gode løsninger for avfallet, og at kjernekraft er den energikilden som beslaglegger minst areal og forbruker minst mineraler. Kjernekraft vil dermed bidra til at Norge kan oppnå klimamålene som er fastsatt i klimaloven, samtidig som vi kan verne om naturen. Både klimaendringene og konsekvensene av naturinngrep er sterkest i Arktis, og derfor blir disse utfordringene satt på spissen i Øst-Finnmark.
Kjernekraftverk produserer jevnt og trutt uansett vær, og har store synkrongeneratorer som bidrar til å opprettholde stabilitet i strømnettet. Historisk sett har vannkraftverkene levert denne stabiliteten i Norge, men nord for Ofoten er det lite regulerbar vannkraft, og hele Nord-Norge har et forholdsvis sårbart kraftnett. Statnetts Områdeplan Nord og kraftsystemutredningen for Finnmark viser at situasjonen er særlig krevende i Øst-Finnmark, hvor 16 000 kunder mistet strømmen i juni 2024, som følge av en feil i én ledningsmast.
En særegen sårbarhet ved kraftforsyningen i Øst-Finnmark er at en betydelig andel av kraftproduksjonen i regionen kommer fra Skogfoss og Melkefoss vannkraftverk i Pasvikelva, og som derfor er sårbare for påvirkning fra russisk side av grenseelva. Dersom noe skulle skje med disse vannkraftverkene, kan det få alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen i Øst-Finnmark.
Den nye ledningen vil bidra til forsyningssikkerhet og næringsutvikling i Øst-Finnmark, og er derfor et viktig og riktig tiltak. Men utbyggingen vil koste penger, medføre naturinngrep og skape ulemper for reindriftsnæringen. Hvis den først bygges, så burde man få mest mulig nytte av den. Ved å kombinere den med et kjernekraftverk, kan ledningen ikke bare forbedre kraftsituasjonen i Øst-Finnmark, men faktisk gjøre Øst-Finnmark til et kraftsenter som forsyner både Melkøya hele resten av Nord-Norge med kraft.
Men det forutsetter at vi begynner å utvikle landsdelens kraftsystem på en helhetlig og langsiktig måte.
Håvard Kristiansen, operasjonsansvarlig i Norsk Kjernekraft
