Den siste tiden har utfordringer i samarbeidet mellom Vardø museum og Vardøhus museumsforening og forvaltning av Vardøs historiske samlinger vært tema i lokalavisa, på sosiale medier og trolig også over mange kaffekopper i Vardø. Frem til nå har jeg, som avdelingsleder ved museet, ikke ønsket å bidra til et konfliktfylt offentlig ordskifte, men jeg ser det nå som nødvendig å imøtekomme lokalbefolkningens informasjonsbehov. Jeg ser det også som nødvendig å tilbakevise påstander og myter som er fremmet gjennom Østhavet, i sosiale medier og til meg som leder ved Vardø museum.
Vardø museum ønsker samarbeid med Vardøhus museumsforening
Vardø museum har hele tiden ønsket seg et godt og fruktbart samarbeid med Vardøhus museumsforening, et ønske vi overhodet ikke har gitt opp. Det som imidlertid forverrer mulighetene til et fruktbart samarbeid er foreningens nåværende styringsprinsipper.
Et urokkelig prinsipp for Vardø museum er at vi skal være lokalmuseum for hele Vardøs befolkning. Vårt arbeid skal komme alle til gode, uavhengig av enkeltpersoners meninger, politiske standpunkt, økonomiske stilling, funksjonsevne, alder, legning og etnisitet. – Alle skal føle seg velkommen ved museet og alle har lik rett til å ta del i våre tilbud.
Da Vardømuseene i januar 2006 ble konsolidert inn i Varanger museum IKS var Vardøhus museumsforening også opptatt av dette prinsippet. Vedtektenes §5a sikret at alle som ønsket å delta i arbeidet for ivaretakelse av Vardøs kulturarv kunne melde seg inn i foreningen, engasjere seg i foreningens arbeid, og stille til valg i foreningens styre. De praktiserte en demokratisk og transparent forvaltning og arbeidet utrettelig for et museum som skulle driftes etter museumsfaglige prinsipper og retningslinjer. Ifølge daværende leder av foreningen, nå avdøde Bjørn Eriksen, skulle Vardøhus museumsforening etter konsolideringen fungere som en velforening for Vardømuseene og generell ivaretakelse av Vardøs historie (Østhavet, 21. juli 2010). Vardø museum hviler på skuldrene til de mange dyktige og standhaftige vardøværinger som deltok i prosessen, en prosess som varte i over 100 år. Vardø museum er resultatet av dette arbeidet og det er vi stolte over.
Dagens Vardøhus museumsforening har dessverre ikke vist seg å drifte foreningen etter de samme prinsipper som den gamle foreningen. Dette vanskeliggjør et samarbeid fra Vardø museums side. Som en offentlig eid bedrift må vi kunne være sikre på at vår virksomhet respekterer prinsipper som demokratisk styring, en transparent forvaltning og etisk forsvarlige retningslinjer. I dag får vi ikke innsyn i museumsforeningens vedtekter og andre styringsdokumenter. Vi er også kjent med at flere blir nektet medlemskap, samt at det ikke lyses ut styrevalg. Foreningen har blant annet hatt samme leder og nestleder de siste 10 år, og det er vanskelig å kunne se at disse maktposisjonene i dag er ervervet gjennom demokratiske spilleregler, enn så lenge de som ønsker å melde seg inn i foreningen og stille til valg blir hindret i dette.
Vardø museum har en plikt til å sikre at våre samarbeidspartnere utøver en lovlig, forsvarlig og etisk forvaltning av sin drift. Slik situasjonen står i dag har vi ikke mulighet til å garantere dette, når det angår Vardøhus museumsforening.
Manglende driftsavtale
Gjennom flere år har Varanger museum gjort forsøk på å komme til enighet med foreningen ved å invitere til samtaler for å finne løsninger. I 2021 instruerte også Vardø bystyre til at partene skulle inngå en driftsavtale. Instruksen innebar en forutsetning om at en avtale skulle være basert på antikvariske prinsipper. Varanger museum ved daværende direktør og avdelingsleder inviterte foreningen til samtaler og la frem konkrete forslag til løsninger.
Det viste seg å være umulig å kombinere bystyrets krav om en driftsavtale basert på antikvariske prinsipper, foreningens prinsipper for samarbeid og museets forpliktelser overfor kulturdepartementet. For museets del knyttet dette seg særlig til at foreningens krav ville bryte med den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM sine etiske retningslinjer, retningslinjer som museet er forpliktet til å følge, blant annet for å motta statsstøtte fra Kulturdepartementet.
Et av foreningens krav som museet ikke kunne innfri var at de ønsket styring over museets faglige arbeid og fri adgang til å ta ut samlinger fra museet, noe som ikke engang vårt eget museumsstyre har anledning til. Vardø museum er en faglig autonom museumsavdeling og maktpersoners utenforliggende interesser skal aldri kunne påvirke vårt faglige arbeid. Armlengdeprinsippet er avgjørende for museets tillit i samfunnet og skal hindre at vi utfører vårt arbeid ut fra andre interesser enn det som utgjør vårt museumsfaglige samfunnsoppdrag overfor lokalsamfunnet.
18. august 2023 ble vår daværende direktør, Petter Snekkestad, meddelt over telefon med foreningens nestleder, Remi Strand, at foreningen hadde gjort vedtak om at de ikke ønsket en avtale med Varanger museum.
Da det ble klart i 2023 at foreningen ikke ønsket en driftsavtale med oss, så vi oss nødt til å avslutte alle godtgjørelser, rundt 300 000 kroner pr. år, med virkning fra 1. januar 2024. Vår bruk av skattebetalernes penger må selvsagt ta utgangspunkt i skriftlige og avklarte avtaler.
Situasjonen i dag er at Vardøhus museumsforening har byttet lås på Pomormuseet og Vardø museum får ikke tilgang til lokalene. Inne i bygningen ligger uerstattelige samlinger som Norges bank har overdratt forvaltningsansvaret til Varanger museum IKS for, samt varer og inventar estimert til en verdi på over 200 000 kroner. Vardøhus museumsforening nekter å utlevere disse, til tross for gjentatte krav om utlevering. Deres påstand er at de eier alt dette og vi er kjent med at foreningen nå for egen inntjening selger varer og bøker som beviselig er innkjøpt av oss.
Enda mer alvorlig er den situasjon at vi ikke har kjennskap til om verken samlinger, inventar eller de kulturhistoriske bygningene er forsikret og sikret mot naturskade, innbrudd og tyveri. Samlingene som ligger i lokalene blir ikke ivaretatt av fagkyndige. Vi er svært bekymret for de samlingene som vi har et ansvar for å ivareta.
Skal nabokommunene ta historien vår?
I det siste har forvaltningen av museumssamlingene blitt tema i offentligheten, blant annet i saken om at museumsforeningen ikke kom til å delta på et møte som ordføreren hadde kalt inn partene til, i Østhavet, 20. november. På avisens facebook-side spør en leser i kommentarfeltet om man kan være «trygge på at museumsforeningen, slik det nå er «rigget», er den beste måten å ta vare på Vardøs historie?» Tidligere styremedlem i Varanger museum, Cathrine Rosanoff Aronsen, svarte 21. november følgende på dette spørsmålet:
«[…] ja, vil jeg si. Foreningen er garantisten for at historien vår blir i Vardø. Som tidligere styrerepresentant i Varanger museum IKS opplevde jeg å bli gjort inhabil i saker gjeldende Vardø. VARDØ er i mindretall i styret, og blir dermed ett lett bytte for de andre kommunenes historie-ekspansjon.»
Dette kan selvsagt ikke stå uimotsagt. Styremedlemmer fra Vardø deltar selvsagt i sakene som omhandler Vardø, og med samme representasjon som de andre kommunene har. Protokollene fra møtene er tilgjengelig for alle på Varanger museums nettsider. I perioden Rosanoff Aronsen var styremedlem i Varanger museum ble det avholdt 6 styremøter og etter det jeg kan se var Rosanoff Aronsen til stede på kun tre av disse. Etter det jeg kjenner til har hun vært inhabil i en sak. Saken omhandlet Vardøhus museumsforening og Rosanoff Aronsen var inhabil fordi hun er gift med lederen i foreningen.
Like alvorlig er Rosanoff Aronsens påstand om «de andre kommunenes historie-ekspansjon» og underrepresentasjon av Vardø i styret. At slike påstander, som at våre nabokommuner er ute etter å ta kulturarv fra Vardø, fremmes, er skadelig for debatten og mangler fullstendig rot i virkeligheten.
Enhver person, og især personer som har, og har hatt, makt til å påvirke situasjonen, bør kjenne på sitt ansvar når man skal opplyse offentligheten om den utfordrende situasjonen vi står i.
En lignende påstand som Rosanoff Aronsens ble sist august også lagt frem av leder i museumsforeningen, Arnt Bjarne Aronsen. I sin «økonomiske analyse», publisert på Partisanmuseets facebookside 15. august d.å. skriver han blant annet:
«[…] Det vil være dumt av oss i Vardø å lukke øynene for at våre kjære naboer også er ute etter å tjene penger på «vår» rike historie. Det er allerede etablert reiselivsaktører i nabokommunene som gjør nettopp det. Vi i Vardøhus Museumsforening har erfart at det er fristende å gjøre Vardø sin historie tilgjengelig på Kvenmuseet i Vadsø, der hvor de har god plass til utstillinger. Det er lite vi kan gjøre med at reiselivsaktører i andre kommuner gjør forretninger på «vår» historie. […]»
Igjen vil jeg minne om at Varanger museum sitt styre ikke har anledning til å påvirke museumsavdelingenes faglige valg og styret kan dermed heller ikke pålegge de fagansatte tematikk for utstillinger. Museer er non profit-organisasjoner og har ikke å «gjøre forretninger» som oppgave. All inntjening i museene går til å drifte museumstilbudet til lokalbefolkningen og andre besøkende, noe som også er nedfelt i våre etiske retningslinjer.
Også Aronsen fremmer, med jevne mellomrom, ideen om at samlingene som er forvaltet av Vardø museum vil forsvinne ut av Vardø. Hvor har Aronsen hentet denne ideen fra, og hva har Vardø å tjene på at slike teorier fremmes?
Jeg kan betrygge lokalbefolkningen med at ingen samlinger som dokumenterer Vardøs historie skal noen steder. Dette garanterer også Varanger museums selskapsavtale.
Som kjent deltok et utvalg fra Varanger museum på dialogmøte med ordfører i Vardø, fredag 22. november. Også museumsforeningen var invitert, men møtte dessverre ikke. Jeg er informert om at utvalget nå skal rapportere tilbake til styret og at saken vil bli fulgt opp av styret i tiden som kommer.
Til det beste for Vardø
Det er naturlig at uro knyttet til lokalsamfunnets kulturhistorie vekker sterke følelser og meninger. Lokalsamfunnets historie er nært knyttet til enkeltmenneskers opplevelse av identitet, selvfølelse og tilhørighet. Nettopp derfor må vi jobbe for å komme over i et mer konstruktivt spor for debatten.
Vardøs befolkning fortjener en opplysende og redelig debatt om hvordan vi kan tilby et velfungerende, sterkt og kompetent museumstilbud som alle får ta del i. De fortjener at vi viser respekt ved å gi informasjon som ikke fungerer som misvisende og bidrar til at innbyggernes oppfatninger blir basert på et uriktig faktagrunnlag. Jeg ønsker å bidra til en slik debatt, etter beste evne.
Vardø museum har et stort håp om å gjenoppta samarbeidet med Vardøhus museumsforening. Den dagen foreningen igjen kan dokumentere en drift og forvaltning basert på demokratiske prinsipper og respekt for museets faglige og etiske retningslinjer, står vi klare til å gå sammen om en god løsning som tjener Vardø og alle som bor i, og besøker, byen vår.
Inger Lene Nyttingnes, avdelingsleder ved Vardø museum
