Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar ikke initiativ til å ta tilbake trålfisk til kyst-Finnmark, som forsvant da ordningen med trålernes leveringsplikt av ubearbeid råstoff, ble avviklet av høyreregjeringen. Nå har Finnmark ingen nytte av trålerflåten.
AP og SP deltar heller ikke i den offentlige diskusjonen om en distriktskvoteordning, som ville sikret folk i kyst-Finnmark et bedre grunnlag for arbeid og inntekt. Hva partiene mener å oppnå, med denne unngå-debatt-strategien, vites ikke.
Tildeling av tillatelser til å drive trålfiske skjedde med hjemmel i en lov fra 1999. Den politiske begrunnelsen for å regulere fiske med trål var å tilpasse trålernes fangstkapasitet til ressursgrunnlaget, øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og derved trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, samt å legge til rette for at høstingen av de marine ressursene skal komme kystbefolkningen til gode.
Dagens trålfiske er ikke lenger i samsvar med loven. Nå rammes kystbefolkningen hardt. Arbeidsplassene i fiskeindustrien legges ned på grunn av mangel på råstoff. Trålernes fangstkapasitet er langt overskredet ressursgrunnlaget.
Råstoffsituasjonen i fiskeindustrien skyldes trålernes fravær av leveranser, andre fiskekvoter er forsvunnet ut av Finnmark gjennom systemet med kjøp og salg av kvoter. I tillegg pågår det et utstrakt og systematisk fiske på småtorsk og hyseyngel.
Løsningene på krisen i kyst-Finnmark, som Finnmark AP ved styreleder og stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen og partiets fiskeripolitiske utvalg foreslår, vil ikke bedre situasjonen. Forslaget betyr mer av det samme, som skapte krisen.
Det partiet absolutt burde satt på sin dagsorden er et krav om en ny uomsettelig distriktskvoteordning, som må erstatte tapt råstoff fra trålerne. Det har ingen poeng for finnmarkspolitikere å fortsette vernet om dagens trålfiske på norske felleseide og viltlevende fiskeressurser.
Kravet om en ny uomsettelig distrikts kvoteordning er nødvendig, og det er et rettferdig krav.
Årsaken til forskernes lave kvoteråd på torsk er liten gytebestand, og som er under nedre grense for total akseptabel fangst. Det samme gjelder for hysa. Reguleringene av fisket har ikke sikret nye gyteklare årsklasser med torsk og hyse.
Nesten 90 prosent av all torsk, som bringes på land har ikke nådd gytemoden alder. Det har ført til at gytebestanden nå nærmer seg et faretruende lavt nivå.
Hysefisket har myndighetene måtte begrense kraftig av samme grunn. Det har vært gjennomført et systematisk fiske på hyseyngel gjennom flere år. Hysa, som bringes på land til industri og fryselagrene, har ikke nådd gytemoden alder. Det hindrer selvsagt vekst i gytebestanden.
Stoppen i hysefisket skal ikke gjelde for de minste båtene. Finnmark AP ber om at ferskfiskordningen utvides for denne flåtegruppen. Det er en ordning, som gir en økt torskekvote, dersom man i andre halvår bringer på land andre fiskeslag enn torsk, som for eksempel hyse. Ordningen vil ha lite effekt for industri og samfunn.
For finnmarksflåten, som i all hovedsak består av fartøy under 11 meter og båter i åpen gruppe med svært små kvoter, vil fersk fisk ordningen kunne forlenge fiskesesongen og dermed gi dem en mergevinst. Men det åpner neppe opp igjen stengte fabrikkdører, det fordi merkvantumet av påplussingen langt fra er tilstrekkelig.
I forslaget til statsbudsjettet for 2025 setter regjeringen av 500 millioner kroner til CO2-kompensasjonsordningen for fiskefartøy, som fisker i farvann med utror fra norske havner. Dermed økes ordningen med vel 150 millioner kroner.
Tilskuddet fra staten har ikke direkte effekt, som kan bedre landinger av fiskefangster fra havfiskeflåten og til norsk fiskeindustri. I dag sendes svært mye av fisken fra trålerne til utlandet for videre bearbeiding.
Økningen i tilskuddet til fiskeflåten er begrunnet med flåtens vanskelige økonomiske situasjon. Det meste av pengene fra ordningen gis til de største båtene. Det er fordi størrelsen på tilskuddet beregnes med utgangspunkt i verdien på fisken som er blitt fanget.
CO2-kompensasjonen i statsbudsjettet blir en økt «fangstinntekt», som skal bedre flåtens lønnsomhet i en vanskelig økonomisk situasjon.
En bieffekt av dette er at bankene kan reddes fra manglende renteinnbetalinger fra en stadig mer uhåndterlig gjeld i fiskeflåten.
For alle andre næringsaktører, som må betale CO2-avgiften fullt ut og som nå får den økt, er begrunnelsen fra regjeringens en helt annen. Her er begrunnelsen at avgift på utslipp av klimagasser, herunder CO2-avgiften, er sammen med utslippskvoter myndighetens viktigste virkemidler for å sikre lavere utslipp av klimagasser.
Arne Pedersen, leder av Øst-Finnmark Kystfiskarlag
