Vi driver forskningsformidling. Dessverre har vår forskning avdekket et russisk minnepolitisk press mot Norge og særlig mot Øst-Finnmark. Det er ikke en hyggelig sannhet å ta inn over seg.
Lokalhistoriker og tidligere AP-politiker i Vardø Svavar Bjørnsson skriver i et debattinnlegg i Østhavet at det ikke er enkelt å oppfatte når jeg går fra «å være forsker til å være aktivist.» Hvilke motiver jeg skulle ha for å være aktivist, skriver Bjørnsson ingenting om. Det er selvsagt fordi det ikke fins noen slike motiver; min hensikt er å formidle forskningsresultater. Bjørnsson skriver også at minnesmerkene som ordfører Labahå vil fjerne har kommet på plass «helt uten russisk innflytelse og medvirkning». Det er feil.
I forskningsprosjektet Memory Politics of the North, 1993-2023 (NORMEMO) har vi gått gjennom arkiver, blant annet i Sør-Varanger og Vardø kommuner og funnet henvendelser og planer som viser systematiske krigshistoriske initiativ fra russiske statstilknyttede aktører og sikkerhetsaktører i Murmansk overfor Øst-Finnmark gjennom det siste drøye tiåret. Særlig har de russiske aktørene vært opptatt av partisanhistorien.
Vi har sjekket i russiskspråklig materiale hva disse aktørene sier om samarbeidet med norsk side om krigsminner, og vi har gått gjennom russisk mediedekning av krigsminnemarkeringer med Norge. Vi har også sett på det russiske generalkonsulatet i Kirkenes sin rolle i dette.
De russiske initiativene har hatt flere mål; særlig viktig har det vært å skape sympati på norsk side av grensa for russiske heltehistorier fra krigen og samtidig nøre opp under forestillinger om at norske sentrale myndigheter ikke anerkjenner partisanenes viktige innsats eller de harde krigshistoriske realitetene i nord. Fra 2014 har de russiske aktørene brukt krigsminnemarkeringer med Norge til å legitimere russisk militær aggresjon i Ukraina. Vår konklusjon er at de russiske minnepolitiske initiativene overfor Norge er en integrert del av russisk sikkerhetspolitikk.
Hvis Bjørnsson mener at det er aktivisme å gå i arkiver, analysere kilder og formidle forskning, så får det stå for hans regning. Vi bruker åpne kilder og publiserer åpne forskningsartikler med grundige referanser. Alle kan gå gjennom hva vår forskning baserer seg på og vurdere konklusjonene selv.
Vår forskning avdekker de russiske hensiktene med krigsminnemarkeringer og avduking av nye krigsmonumenter i Norge. Bjørnsson skriver i sitt innlegg på en måte som viser at dette er en side ved virkeligheten som han ikke har vært klar over eller ikke ønsker å ta inn over seg.
Vi er glad for en debatt om monumentene og om det minnepolitiske presset fra russisk side mot Norge og særlig mot Øst-Finnmark. Vi er mange som trenger å reflektere over hvordan samarbeidsflater med Norge i voksende grad har blitt brukt fra russisk side, som en konsekvens av russisk autoritær og militaristisk utvikling. Det har vært mye godt i norsk-russiske samarbeidsflater i nord, men det har også i økende grad vært kontroll, infiltrasjon og subversjon – altså undergraving – fra russisk side. Det har vi etter hvert mange veldokumenterte eksempler på.
Lokaldemokratiet i Vardø må avgjøre hva man gjør videre med de russiske monumentene som har blitt satt opp i kommunen. Det er ingen enkel debatt. Samtidig er det klart at debatten må baseres på fakta. Det har vært en sterk russisk agenda bak disse monumentene. Vi håper at prosessene videre i Vardø kan bidra til økt bevissthet om de sikkerhetspolitiske aspektene ved Kremls minnepolitikk – i Vardø, i Finnmark og i Norge som helhet.
Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie, UiT Norges arktiske universitet
