Det er på tide å legge en tydelig plan for hvordan norsk sjømat skal hjelpe Norge igjennom krisetider.
«Fisken i Vandet, det er vores Brød, Og miste vi hannem, da lide vi Nød» skrev dikterpresten Petter Dass i Nordlands Trompet, for snart 300 år siden.
Det snakkes sjelden om at landet vårt er bygget på, og fortsatt er avhengig av fisk og sjømat for sin overlevelse. Det har vært, og er helt avgjørende for eksistensgrunnlaget vårt her oppe i nord.
Da er det merkelig at sjømatens rolle kontinuerlig underspilles, særlig i det spissede beredskapsklimaet vi befinner oss i siden korona og Russlands invasjon av Ukraina.
Vi må snakke om hvordan sjømaten kan redde oss i krisetid.
Regjeringen har selv gjort et viktig arbeid med å utrede og få på plass fakta om hvordan det står til med beredskapen i Norge. Her er matvareberedskapen og selvforsyningsgraden vår helt avgjørende. Skulle krise eller krig ramme oss er vi helt avhengige av å bruke våre.
Utfordringen er at debatten i Norge stort sett greier seg om landbrukssektoren – nærmest utelukkende. Senest i mars la Regjeringen fram en strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer, med mål om opp mot 50 prosent selvforsyning. Statens beregninger viser også at vi er godt under 100 prosent selvdekket i form av egen matberedskap.
Nye tall fra Menon viser at vi kan nå 110 prosent dekningsgrad i mat fra Norge dersom vi også inkluderer sjømat, og at minst 60 prosent av kostholdet vårt kan dekkes av sjømat – med et enda større konsum i kortere perioder, eksempelvis i seks måneder.
De oppdaterte anslagene foreslår også en forsyningsevne fra sjømatnæringen tilsvarende 76 prosent av energibehovet til befolkningen, målt mot Helsedirektoratets foreslåtte snevre 40 prosent i 2022.
Beredskapspotensialet ligger med andre ord langt høyere, dersom man regner med fisk og sjømat.
På vegne av næringa spør vi om ikke alt annet er helt unaturlig – enn å regne inn at nordmenn også skal lene seg på det som historisk sett har vært helt avgjørende for eksistensgrunnlaget vårt?
Vi er nødt til å se på hvordan vi kan sørge for at fisk og sjømat integreres i en helhetlig beredskapsplan for landet vårt. Da må også infrastruktur, logistikk og tilgang på drivstoff og energi til fiskeriflåten og oppdrettsmerdene ligge på plass. Det krever politisk vilje, og et mindre ensidig søkelys på én type matvareproduksjon.
Daglig produseres det over 40 millioner måltid fisk og sjømat i Norge. I dag eksporteres nærmere 95 prosent av dette – og kanskje har det gjort oss blinde på hvilken rolle næringa spiller i Norge, og kan komme til å spille i krisetid? Samtidig kan vi også å øke produksjon og foredling av bærekraftig sjømat i Norge, og vi må jobbe videre for å løse utfordringer som gjør at vi i mindre grad er selvforsynte – som drivstoff og fôr.
Dette bør være høyt oppe på listen over tiltak for å gjøre Norge beredt på kriser.
Selvfølgelig må dette regnes inn når vi skal snakke om beredskapsevnen vår, og evnen til å ta vare på oss selv.
Vi kan ikke ignorere sjømatens rolle i krisetid, og aller minst nå, i fredstid.
Av Kristian Digre, daglig leder Stiftelsen Nor-Fishing, Geir Ove Ystmark, adm.dir. i Sjømat Norge og Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag
