Debatten som ordfører Labahå har startet om krigsminnesmerkene i Vardø har avklart følgende: Minnesmerkene på Segelodden og Votteskaret er kommet i stand etter norsk initiativ. På Segelodden er det familien til partisanen Håkon Emil Halvari som tok initiativet, selv om monumentet av praktiske og økonomiske grunner ble produsert i Murmansk. Minnesmerket i Votteskaret over mer enn seks hundre allierte sovjetiske flymannskaper som mistet livet i luftkrigen over Øst-Finnmark kom etter at Svein Hågensen i flere år før monumentet ble reist hadde arbeidet med saken. Hågensen har i Østhavet også redegjort for hvordan pengene ble samlet inn i Norge, og brukt til å kjøpe tjenester i Vardø da monumentet ble realisert.
Monumentene på Segelodden og Votteskaret er lovlige kulturelle ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten i Grunnloven og Internasjonale Menneskerettigheter. Monumentet på Segelodden gir familiene til de drepte partisanene et etterlengtet minnested å gå til der slaget sto. Dette er viktig fordi familiene ikke har noe gravsted å minnes akkurat disse etterlatte. Hensynet var så viktig at det ble nevnt av Vardøhus Museumsforenings leder Arnt Bjarne Aronsen under avdukingen av monumentet i 2018.
Debatten avdekker videre at dagens ordfører i Vardø ikke liker de aktuelle ytringene som kommer til uttrykk i krigsminnesmerkene. Derfor vil han rive monumentene. Etter min mening vil riving av monumentene være udemokratisk. Også ordførere må respektere lovlige ytringer som de ikke liker. Ordførere i Norge har ikke myndighet til etterfølgende sensur av lovlige kulturelle ytringer, som i realiteten er det Labahå gjør, når han vil fjerne monumentene.
Jeg har vanskeligheter med å forstå at en norsk ordfører i det hele tatt har tanker om slik sensur. Det misbruket av monumentene som ordføreren begrunner sensuren med er ukjent for meg. Jeg ser at det stadig legges ned blomster på monumentene, og det er uttrykk for respekt for partisaner og andre som ble drept i kamp for Norges frihet.
Monumentene på Segelodden og Votteskaret eies av henholdsvis Norsk-Russisk vennskapsforening og Vardøhus Museumsforening. Det er således privat eiendom. Monumentene som ordfører vil rive er lovlige ytringer som eies av private. Det betyr at ordfører ikke har myndighet til å angripe privat eiendom. Bystyret har heller ikke myndighet til å vedta at monumentene skal rives. Ordfører Labahå påberoper stadig et bystyrevedtak om oppsigelse av vennskapsbyavtalen med Arkhangelsk, som grunnlag for å rive minnesmerkene. For det første så står det ikke noe i vedtaket som ordføreren påberoper om riving av monumenter.
Det kan likevel se ut som ordfører Labahå mener bystyret har myndighet til å vedta at monumentene på Votteskaret og Segelodden skal rives. Slik myndighet har selvfølgelig ikke bystyret. Den vanlige oppfatningen er at ordfører Labahå må starte en ekspropriasjonsprosess om han skal ta ting fra private eiere. Dette gjelder også monumenter. Vilkårene for ekspropriasjon vil ventelig ikke være oppfylt, når formålet til ordfører Labahå, er å sensurere en lovlig kulturell ytring.
Remi Strand, Vardø
