Siden det har vært endel skriverier og tildels merkelige meninger om monumentene i Vardø kommune, kan det jo være greit å bidra med litt faktiske opplysninger. Og da særlig når det gjelder monumentet i Votteskaret. Dette er ikke et partisanmonument, men et minnested over mer enn 600 sovjetiske flymannskaper som mistet livet i luftkrigen over Øst-Finnmark. Omlag 300 sovjetiske fly gikk i bakken og i det nære havområdet her. Monumentet har derfor også regional betydning.
Monumentet står på Finnmarkseiendommens grunn, med erklært rett til å stå der i 10 år, og med mulighet for forlengelse. Gebyr for dette er betalt til FeFo. Vardø kommune har også gitt tillatelse til oppsett av monumentet mot et gebyr på 660 kroner. Litt pussig, da. Først krever Vardø kommune gebyr for oppsett, så kommer en ordfører slengende på et soloraid etterpå, og vil rive hele stasen, når pengene er godt og vel på plass i kommunekassa.
Norsk-finansiert
Ellers, når det gjelder kostnadene så er det hele finansiert gjennom bidrag fra Finnmark fylkeskommune, Barentssekretariatet og Sparebank1 Nordnorge. Materialer til oppsettet ble innkjøpt hos Finnmark Entrepenør AS og Strandgaten blomster og begravelsesbyrå lokalt.
Etter avdukingen var det en sosial sammenkomst for medlemmene i Norsk-russisk vennskapsforening sammen med medlemmer i de norske klubbene i Murmansk, Severomorsk og Arkhangelsk. Matvarene til dette ble innkjøpt fra REMA 1000 i Vardø.
Monumentet står nøyaktig på stedet der et sovjetisk PE-2 bombefly krasjlandet på Skinnstakkraet i Votteskaret, den 29.mars 1943. Alle de tre om bord omkom. Vrakrestene ble forøvrig liggende der til kommunen fikk ryddet opp i forbindelse med byggingen av Votteskarhytta, i 1991.
For å vise bakgrunnen til oppsettet av monumentet tas her med talen som ble holdt ved avdukingen.
Fra talen
«Idag er det den 22. juni 2019. En dato som for 78 år siden ble skjebnesvanger for millioner av sovjetborgere. Det var på denne datoen, 22. juni 1941, at Nazi-Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen. For våre naboer i øst er dagen i dag en sørgedag der de minnes sine falne.
Denne dagen ble også Øst-Finnmark et frontområde.
På Kolahalvøya kjempet sovjetiske forsvarsstyrker fortvilet for å stoppe den tyske framrykkingen. Det sovjetiske flyvåpenet fikk en svært viktig oppgave. Å stoppe de tyske forsyningslinjene. Den første tiden var vanskelig. Det sovjetiske flyvåpenet hadde lite utstyr her i nord, og mannskaper uten krigserfaring. Men etter hvert økte innsatsen mot tyske konvoier og infrastruktur på norsk område.
De aller fleste flyene kom fra Vayenga, som før krigen var et lite fiskevær på østsiden av Kolafjorden. For en del år siden skiftet Vayenga navn til Severomorsk. Der har den russiske Nordflåten nå sitt hovedkvarter. Idag har vi mange russiske gjester her, bl.a. fra Severomorsk, Murmansk og Arkhangelsk. Velkommen skal dere være.
Utover sommeren 1943 var det sovjetiske flyvåpenet her i nord blitt så sterkt at man faktisk hadde kontroll i den luftkrigen som utspant seg. Men det kostet enormt. I løpet av krigstiden fra juni 1941 til årskiftet 1944-45 mistet sovjetunionen vel 300 fly over Øst-Finnmark og det nære havområdet. Over 600 sovjetiske flymannskaper mistet livet.
Noen ytterst få klarte å ta seg tilbake til hjemlandet i live. Noen døde ble funnet og bragt hjem til en grav i sitt hjemland. Flere fikk sin grav her i norsk jord. Noen i en ukjent grav her i Varanger og på den russiske krigskirkegården på Tjøtta i Nordland. Men svært mange fikk sin grav i det kalde Barentshavet, her utenfor kysten vår.
Vi reiser idag dette minnesmerket i ærbødighet over disse heltemodige flymannskapers innsats og store offer. Vi reiser minnesmerket i takknemlighet, slik at pårørende og etterkommere fra Russland og de tidligere sovjetrepublikkene skal kunne ha et sted å komme til, også her hvor kampene fant sted, for å minnes sine kjære som aldri kom hjem».
Som en kuriositet kan det jo også nevnes at det omtrent samtidig ble avduket et tilsvarende amerikansk-russisk monument i den amerikanske byen Elisabeth City i North Carolina. Monumentet der ble avduket 1. desember, under teksten fra en avisnotis på engelsk.
Monument to Soviet WW II air pilots to emerge in North Carolina by autumn
NORFOLK /Virginia/, February 17. /TASS/. A monument to Soviet pilots who underwent training and then took Catalina flying boats to the Soviet Union during World War II will emerge in Elizabeth City, North Carolina, by next autumn, the city’s acting mayor, Rick King, told the media on Friday. The monument will be delivered from Russia.
King said he hoped the monument would be in place by December 1. He was speaking at a special ceremony honoring Russian sailors buried in Norfolk.
The United States and Russia are in the process of coordinating the details of the monument’s handover. The city authorities unanimously supported the idea of the monument King said. The bronze monument will depict a flying boat and three pilots – Soviet, Canadian and American – standing on it.
Russian ambassador’s speech
At a reception following the ceremony on Friday Russian ambassador to the United States Anatoly Antonov in his speech looked back on the history of US-Russian relations.
– In the history of Russian-US relations there are glorious pages describing the days when during World War II the Soviet Union and the United States were fighting together against Nazi Germany. The lend-lease program was an important part of our joint struggle, Antonov said.
– In January 1945 one of the planes crashed during tack-off. A memorable plaque will be placed at the site of the pilots’ death (at a US Coast Guard base) and a monument, in Elizabeth City (North Carolina), Antonov said.
He thanked the command of the base and the city authorities for cooperation.
Svein Hågensen
