Kvotemelding avgjøres nå i Stortinget. I går hadde Bivdu møte med ordfører Tor Erik Labahå, Vardø Fiskarlag, politikere og fiskere i Vardø.
Bakgrunnen for møtet var for Bivdu å lytte til grasrota å få direkte viten om hvilken situasjon Vardøfiskerne og samfunnet i dag står ovenfor, nå når Stortingsmeldingen om fisk skal sluttbehandles i Stortinget.
Det Bivdu fikk vite kan kort oppsummeres:
Kyst- og fjordbefolkningen står nå sammen og krever en rett til fiske på fisken som er i deres område, og til tider – som nå – nærmest kommer helt inn i havna og/eller i «støa» der de bor.
- En stor mengde torsk er nå ved kysten og i fjordene i Finnmark.
- Kyst- og fjordfiskerne i Finnmark og Vardø får fiske.
- Fiskerne har ikke rett til fiske og må nå 4. april ta juleferie!
- Kvotene er så små at de knapt dekker utgiftene til båt, bruk og drift.
- Unge fiskere som har investert i fiskeriene får ikke endene til å møtes.
- De lokale politikerne er satt «sjakk matt» i sin nærings- og samfunnsutvikling på grunn av et langvarig vanstyre av våre sentrale myndigheter som overhodet ikke tar inn over seg at deres politikk og ressursfordeling direkte går ut over fiskerne, deres familier med barn og
ungdom og selve samfunnsbyggingen i Vardø og i nord.
Bivdu er imponert over den «stå på viljen» som befolkningen, fiskerne og politikerne i Vardø viser. De er alle blitt et offer for manglende politisk vilje på Stortinget til å innse at befolkningen i fiskeriavhengige samfunn må ha en rett til å fiske, slik at de kan bygge sine samfunn, føde sine barn, drive sitt fiske og ha et liv og en verdighet som de kan være stolte av og som de så absolutt
fortjener.
Bivdu er helt enig med disse fiskerne og politikerne i at de ikke bare fortjener det, men de har også en rett til fiske som ingen – selv ikke Stortinget – kan ta fra dem. Denne retten er nedfelt i de internasjonale konvensjonene som Norge har ratifisert når det gjelder urfolk.
I fiske gjelder disse rettighetene alle som bor i et område med samiske innslag og ikke bare enkelte samer, slik som i reindriften.
I norsk lov er denne retten til marint fiske nedfelt i Deltakerloven § 21, siste ledd, mens den for anadrom fisk (laks) er nedfelt i Innlandsfiskeloven (lakseloven). Problemet er at norske politikere og forvaltere ikke bryr seg om å oppfylle disse livforpliktelsene på noen god måte.
Bivdu opplyste på møtet i Vardø at vi var villige til å kjempe for kyst- og fjordbefolkningens rett til fiske, og om nødvendig også fremme saken for menneskerettighetsdomstolen i Haag med bakgrunn i SP 27 og ILO konvensjonen 169, der urbefolkningens rett til fiske i sitt område skal ivaretas.
Dette tilsier at Bivdu på en aktiv måte vil følge opp Kystfiskeutvalgets arbeid NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark som Carsten Smith ledet.
I Norge anser vi at hele området nord for Trondheimsfjorden er et område med sjøsamiske innslag og derfor må dette området har rette til fiske på sine lokale ressurser.
Til slutt minnet Bivdu på at for å kunne hjelpe fiskerne og våre politikere i nord så må en slutte opp om Bivdu og bli medlem, for Bivdu blir også satt «sjakk matt» hvis ikke fiskeren blir medlemmer og politikeren slutt opp om vår organisasjon, slik Sametinget har gjort.
