Stortinget har for lenge siden bestemt at fisken i havet skal forvaltes samfunnsøkonomisk lønnsomt og sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Kvotemeldingen endrer ikke dette.
Vardø Arbeiderparti er fornøyd med at kvotemeldingen 2024 endelig er kommet. Vardø Arbeiderparti støtter de overordnede politiske prinsippene som slås fast i kvotemeldingen: Fremover skal kystflåten prioriteres, «trålstigen» gjeninnføres, på sikt skal kvoterettigheter med leveringsplikt som ikke følges opp tilbakeføres de kommunene hvor de opprinnelig skulle leveres. I tillegg følger det som en virkning av nasjonale tiltak under det «grønne skiftet» at fiskekvoter på båter som fremover blir ulønnsomme overføres til andre båter med en drift som sikrer sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Disse politiske føringene vil i et langsiktig perspektiv oppfylle prinsippet om forvaltning av norske fiskeriressurser som Stortinget har slått fast i havressursloven. I et slikt perspektiv er kvotemeldingen et skritt i riktig retning for fiskeriavhengige kystsamfunn, som f.eks. Vardø.
Vardø Arbeiderparti leser kvotemeldingen som starten på en utvikling som må fortsette om det skal være realitet i Stortingets instruks om at norske fiskeriressurser skal sikre sysselsetting og bosetting i fiskeriavhengige samfunn, som f.eks. Vardø.
Det politiske målet er at stadig mer av Norges fiskeriressurser i årene fremover disponeres slik at kystkommunene i nord får bruke fiskeriressursene utenfor egen kyst til lokal verdiskaping, slik at bosetting ikke bare sikres, men også økes med tilflytting, slik det er behov for i Øst-Finnmark. Det endelige målet bør derfor være at all fisk som tas utenfor Finnmark leveres til videre bearbeiding hos fiskeindustribedrifter i finnmarkskommunene.
Vardø Arbeiderparti deler bekymringen til Sjømat-Norge om at kvotemeldingen i for liten grad bidrar til mer råstoff til fiskeindustrien langs kysten. I alle kystsamfunn, herunder i Vardø, vil tilførsel av fisk til bearbeiding i lokal fiskeindustri sikre sysselsetting og bosetting.
Om dagens fiskeleveranser til vardøbedriftene fordobles til 20 000 tonn per år, så vil antallet sysselsatte i fiskeindustrien øke fra 117 til ca 342, og ringvirkninger som økt kjøpekraft til befolkningen i Vardø vil øke fra NOK 25 til 50 millioner. Tilførsel av fisk vil ha parallelle effekter i andre kystsamfunn, som trenger å sikre bosettingen.
Analysene i Menonrapporten «Varanger er lik utvikling» fra 2021 treffer godt på utviklingen i Varangerområdet, hvor fraflyttingen har økt. I Menonrapporten påpekes det at nasjonale myndigheter må vedta positive tiltak om bosettingen i Øst-Finnmark skal sikres gjennom tilflytting, som også er viktig av nasjonale strategiske hensyn. Et virkemiddel vil være at myndighetene gjennom kvotemeldingen kanaliserer fisk til fiskeindustrien i Øst-Finnmark, i samsvar med hovedprinsippet i Havressursloven.
Vardø Arbeiderparti mener kvoter med leveringsplikt i ulike kystkommuner skal forvaltes i samsvar med det opprinnelige rettsgrunnlaget. Dette gir den beste forutberegnelighet for fiskere som til enhver tid disponerer pliktkvotene. Det medfører videre at pliktkvotene i fremtiden sikrer bosetting og sysselsetting i de kystkommunene der de opprinnelig hører hjemme. Dette er samfunnsøkonomiske lønnsom forvaltning, fordi kystkommunene og lokal fiskeindustri trenger å få tilbake forutberegneligheten som gikk tapt da leveringsplikten ble gjort om til tilbudsplikt. Dette gjelder f.eks. «Kerakkvoten» som ikke lengre blir levert til industrien i Vardø kommune. Fisk med leveringsplikt bør betales med samme pris som lokalt gis til den minste kystflåten i åpen gruppe.
I Vardø står fiskeindustribedriftene klare til å motta minst 10 000 tonn fisk i tillegg til dagens kvantum på 10 000 tonn.
Under behandlingen av kvotemeldingen bør det presiseres kvoter med leveringsplikt skal behandles i samsvar med de innledende hovedprinsippene i meldingen, som er omtalt i punkt 1 foran.
Vardø Arbeiderparti mener det må utløse sanksjoner om kvoter med leveringsplikt ikke leveres til fiskeindustrien i kommunene som er tilgodesett i det opprinnelige rettsgrunnlaget. Fiskebåtredere som bryter leveringsplikten må fritas fra plikten og kvoten samtidig. I slike tilfeller må kvotene refordeles til andre fiskebåtredere som vil oppfylle vilkåret om å levere til det aktuelle kystsamfunnet, som f.eks. Kerakkvoten til Vardø og Kiberg. Dette vil gi fiskebåteierne valget mellom å følge konsesjonsvilkårene eller frigjøre seg fra leveringsplikten.
Det bør vurderes om kvoter som frigjøres fremover skal fordeles ut fra lokale fiskeindustribedrifter eller fra bedriftens hjemkommune, etter hva som best sikrer sysselsetting og bosetting i kystkommunen.
Det grønne skiftet må fortsette i fiskerinæringen. Kvotemeldingen er et virkemiddel for store reduksjoner av CO2-utslipp i Norge. Det samlede utslipp av CO2 fra fiskeflåten i Norge er 1 million tonn per år. I tillegg bidrar bunntråling til at den negative effekten fra fiskeflåten er enda større. Utslippene fra Melkøya er 800 000 tonn CO2 per år. En tråler bruker ca 1 liter drivstoff for å produsere 1 kg fisk. Kystflåten har vesentlig lavere utslipp per kg fisk. Dette styrker prinsippet om at fiskekvoter må overføres fra de største fiskebåtene til kystflåten, som et av de bærende prinsippene i kvotemeldingen, se punkt 1 foran. Videre må store fiskebåter som er ulønnsomme fases ut, og kvotene overføres til miljøvennlige fiskebåter. Staten bør umiddelbart avvikle kompensasjonsordningen for CO2-avgiften til fiskebåtene med de største utslippene, for raskere å redusere det samlede utslipp av CO2 fra fiskeflåten.