Pomorfestivalen 2026: Ensidig journalistikk fra Klassekampen

Som abonnent på fredags- og lørdagsutgavene av Klassekampen var det med stor interesse og etter hvert forundring å lese Klassekampen fra fredag 24. juli – særlig etter fire gode dager ved Pomorfestivalen i Vardø 22-26. juli, hvor jeg blant annet deltok på en rekke konserter, foredrag, utstillinger, smakfull sjømatbuffet og flere museumsbesøk, i tillegg til tre egne foredrag.

I stedet for å lage en usedvanlig dårlig, misvisende og ensidig tekst om festivalen (s. 6-7), burde Klassekampen heller ha vært til stede med reportasje fra en allsidig og vel arrangert festival i nord. Eller, i alle fall satt seg inn i det rikholdige programmet for festivalen.

I løpet av festivaldagene ble det blant annet framført samisk joik i ei fullsatt Vardø kirke. Denne unike og stemningsfulle konserten med Jon Henrik Fjällgren og hans svenske musikere var nok høydepunktet for mange under festivalen. Programmet for den fem dagers lange festivalen omfattet dessuten en populær løpefest i Vardø og selve pomormarsjen i Kiberg. Til sammen kunne festivaldeltakerne velge mellom i overkant av 50 ulike arrangement, supplert med en rekke utstillinger. Vardø museum, som det blir vist til i Klassekampens tekst, hadde hovedutstilling om Sámi Várggat (samisk historie i Vardø) og om de rike sjøfuglkoloniene i Vardøområdet. For øvrig, det samiske innslaget var større i år enn ved tidligere Pomorfestivaler.

Så langt jeg kan se, var det bare et par foredrag som berørte Russland. Den ene var en samtale omkring de dramatiske skjebnene til partisanene i Varanger under den tyske okkupasjonen. Den andre handlet om russiske flyktninger i Vardø på 1920-åra. I tillegg var Polarmuseets permanente utstilling om pomorhandelen åpent. Denne utstillingen setter søkelys på folkekultur knyttet til handelen med Kola- og Arkhangelskområdet fra slutten av 1600-tallet og utover de neste to århundrene. En egen del av denne utstillingen er viet russiske revolusjonære i Vardø fram mot den russiske revolusjonen i 1917. Ei glimrende historiebasert utstilling, etter min mening. Anbefales sterkt – også til Klassekampens lesere. Utover dette var det ingen russisk-relaterte arrangement. Og absolutt ingenting som hyller russehandel eller kontakt med Russland – slike Klassekampen i all sin uvitenhet legger opp til.

Saken i Klassekampen fredag 24. juli har intervju med senterpartiordføreren i Vardø, Tor-Erik Labahå, som vil endre navnet på festivalen til Vardødagene. Ingen grunn til det. Pomorfestivalen er et vel innarbeidet navn og har vært et godt varemerke i 35 år. Folk vet hva de går til både i Kiberg og Vardø. Forslaget fra ordføreren må karakteriseres som et merkelig soloutspill uten støtte i lokalsamfunnet.

I dag hyller Pomorfestvalen områdets rike kulturhistorie med fokus på kystfolket. Så får vi bare håpe på Putin-regimets snarlige fall slik at folkelig kulturkontakt kan gjenopptas med befolkningen i nordøst Russland. For øvrig så har festivalsjef og kulturpilot Eva Lisa Robertsen skrevet «en hyllest til kystfolket gjennom 35 år» i festivalens egen utmerkede avis. Har står det ikke et eneste ord om Russland.

I Klassekampens tekst reagerer jeg kraftig på at min gode og dyktige kollega Kari Aga Myklebust blir misbrukt på denne måten. Hun har hevdet «at russiske myndigheter målrettet driver med påvirkningsaksjoner i Vardø». Hvorfor bruker Klassekampens journalist dette utsagnet? Fullstendig uten kontekst. Intet sted i saken fra 24. juni er det henvisning til slike påvirkninger i forbindelse med Pomorfestivalen. Slik journalistikk skaper unødvendig mistenksomhet.

Mine tre foredrag trakk fulle hus og handlet om Vardøhus gamle festningsverk som Danmark-Norges siste skanse i forsvar av nordområdene mot press fra Sverige og Russland. Et annet foredrag handlet om den uvanlig brutal hekseforfølgelse i selve fiskeværet Vardø og et tredje om øl- og pubkultur i Norge og Finnmark holdt på Nordpol Kro, en av Norges eldste, over 160 år, og hyggeligste puber. Jeg stiller gjerne mine power-point baserte foredrag til disposisjon for reportasjer i Klassekampen, om ønskelig.

I tillegg til interessante bok- og musikksider abonnerer jeg på fredag og lørdag utgavene av Klassekampen på grunn av kritisk og undersøkende journalistikk. I saken om Pomorfestivalen fredag 24. juli bommet dere stygt. Håper det var en engangsforeteelse.

Rune Blix Hagen, historiker, Tromsø