Resolusjon fra den tolvte norsk-russiske pomor-fiskerikonferanse

Vi pomorer, er folk som bor ved havet («pa more» [russisk, red. adm]) og som direkte eller indirekte lever av havet. Norske og russiske pomorer i Barentsregionen omtales i det følgende som «nordlige pomorer» [Red.anm.: «Pomor» er russisk for kystfolk. Bruken av ordet om dagens innbyggere i Barentsregionen er etter vår mening en historisk anakronisme benyttet av konferansen.]

Pomorer i Norge og Russland har for tolvte gang samlet seg til online norsk-russisk pomor-fiskerikonferanse, denne gang under Pomorfestivalen i Vardø, 24. juli 2026. Konferansen har deltakere fra de historiske pomorhavnene: Vardø, Gjesvær, Vestre-Jakobselv, Ibestad, Tromsø, Arkhangelsk og Murmansk.

Pomorkonferansen fremhever innledningsvis pomorhavets avgjørende betydning som historisk og fremtidig materielt grunnlag for etableringen og opprettholdelse av bosettinger langs de nordlige kyster i Norge og Russland.

Pomorkonferansen fremhever videre prinsippene i norsk og russisk nasjonal lovgivning, så vel som i folkeretten, om at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet, og at ressursene skal forvaltes slik at de sikrer sysselsetting og bosetting, f.eks. i pomorsamfunn i Norge og Russland.

Med grunnlag i ovennevnte, vedtar norsk-russisk pomor-fiskerikonferanse følgende:

Artikkel 1

Havets biologiske rytme svekkes av at det fiskes for mye ung fisk i Barentshavet.

Med havets biologiske rytme menes prosesser i økosystemet som opprettholder og reproduserer fiskeressursene i Barentshavet.

På pomorfiskernes kyst utenfor Finnmark har for stort fiske etter ung fisk i Barentshavet medført at det kommer for lite gytemoden torsk inn i gyteområdene. Dette medfører at havets biologiske rytme skades, og fiskeressursene som forvaltes gjennom «Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon» reduseres.

Problemet foran forsterkes av oppvarmingen av havet, som medfører at torsken trekker nordover til mer oksygenrike farvann.

Pomorkonferansen oppfordrer norske og russiske myndigheter til å vedta reguleringer som medfører at mer gytemoden torsk hvert år kommer inn i gyteområdene langs norskekysten.

Artikkel 2

Oppvekstområdene for torsk i Barentshavet er i Russisk Økonomisk sone. Torsken gyter og reproduseres etter seks – sju leveår. I dag er uttaket av umoden fisk på oppvekstområdet for stort til å opprettholde havets biologiske rytme.

Det ligger et stort ansvar på Norge og Russland som forvalter fisken i Barentshavet gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Pomorkonferansen ber om at langsiktige nasjonale interesser i Norge og Russland i forvaltnings-samarbeidet i Barentshavet ikke ødelegges av dagens midlertidige geopolitiske utfordringer.

Artikkel 3

Fangst av sel har alltid vært en viktig næring for Pomorene. Pomorkonferansen oppfordrer myndighetene i Norge og Russland om å styrke selfangstnæringen gjennom reorganisering. Dette vil styrke det materielle grunnlaget for å utøve pomorkulturen både i Norge og Russland. Det må legges til rette for selfangst både i Østisen og Vestisen. Pomorene må sikres økonomisk forutberegnelighet i selfangstnæringen. Pomorene må gis flerårlige lisenser til selfangst, og i tillegg gis beskattbare ressurser fra havet som gir pomorene økonomisk livsgrunnlag utenom den del av året når selfangsten gir inntekt.

Vardø, Arkhangelsk, Murmansk, 24. juli 2026
Remi Strand