Dysleksien og meg i barneskolen fra 40- til 50-tallet

Jeg startet på skolen i 1946, og tenkte det ville bli OK. Men slik ble det ikke. Jeg forstod raskt at jeg hadde lærevansker i norsk. I regning og i praktiske fag hadde jeg ingen vansker. De andre i min klasse, hadde ikke vansker i norsk, slik som meg.

Etter å ha strevet to år på skolen, fikk jeg den triste beskjeden, om at jeg måtte gå ett år til i 2. klasse. Det var som et slag i hode. Jeg strevde videre, men i slutten av 5. klasse kom en ny trist beskjed. Om at jeg måtte gå ett år til i 5. klasse. Det var en ny bombe. Jeg måtte altså gå to ekstra år på barneskolen. Å skrive norsk var helt håpløst. Bokstavene i hodet mitt lekte sitt eget liv. Å lese var også en katastrofe.

Min klasseforstander de tre siste årene sa til meg: «Du er så flink i tresløyd, og du bør gå to år med tresløyd på yrkesskolen, for så å bli møbelsnekker.» Vi søkte om opptak der. Så gikk jeg der. Om kveldene var det lærlingskole. teoretiske fag. Og jeg fikk ny norsklærer.

Ny lærer gjorde forskjell

Og så plutselig ble jeg bedre og bedre i norsk. Etter to år der sa hovedlærer at jeg burde gå på sløydlærerskolen. Han mente jeg var så flink snekker, og at jeg passet som lærer. Så gikk jeg på Blaker sløydlærerskole. Jeg hadde klart det helt utrolige. Å bli lærer. Den dumme? gutten var blitt lærer.

Siden ble jeg kroppsøvingslærer, byggmester og byggingeniør. og har vært leder i diverse idretter. Idretten har lært meg, å ikke gi opp.

Symboler

I de siste 27 årene har jeg også oppdaget at jeg har uvanlige talenter når det gjelder symboler, og det å helbrede andre med mine hender. Mange av mine talenter har jeg arvet etter min mor. Jeg har til nå fått laget ca. 240 energikort. En hel kortstokk på 50 energikort er også laget. Energikorttegningen startet i påsken i Vardø i 1999. Har også laget et symbolhefte. Og du kan se noe om det på nett. Heftet heter Symbolboka.

Det er viktig å satse på sine talenter.

Kåre Holmen