Gode fangster i dag er ingen garanti for framtidens fjord

Det har blitt hevdet at Varangerfjorden ikke kan være under press fordi det første halvåret i 2025 ble landet store mengder kongekrabbe, rognkjeks og reker. Som bevis brukes fangststatistikken.

Det høres logisk ut. Men dessverre er naturen mer komplisert enn som så.

Spørsmålet er ikke om Varangerfjorden fortsatt produserer liv. Det gjør den. Spørsmålet er om vi forvalter denne produksjonsevnen slik at også kommende generasjoner skal kunne høste av den.

Det gjør en vesentlig forskjell.

En skog kan gi store tømmermengder samtidig som den hogges raskere enn den vokser opp igjen. En reinflokk kan levere mange slakt ett år og likevel være på vei mot tilbakegang dersom kalveproduksjonen svikter. På samme måte kan en fjord fortsatt gi gode fangster selv om de økologiske prosessene som skaper framtidens bestander gradvis svekkes.

Det er nettopp derfor forskere er opptatt av gytebestander, rekruttering, planktonproduksjon og oppvekstområder – ikke bare av hvor mange tonn som landes ved kai.

Ingen bestrider at Varangerfjorden fortsatt er produktiv. Tvert imot er det nettopp fordi fjorden er så verdifull at den fortjener en særlig varsom forvaltning.

Vi hevder heller ikke at Varangerfjorden er «død». Det ville vært en uriktig beskrivelse.

Det vi sier, er at flere utviklingstrekk samtidig gir grunn til bekymring. Fjorden har nådd sin tåleevne.

Bestandene av kysttorsk, nordøstarktisk torsk, villaks og flere sjøfuglarter har utviklet seg negativt over tid. Samtidig dokumenterer nyere forskning at oppdrett tilfører fjordene organiske utslipp, metaller, antibegroingsmidler og andre kjemiske forbindelser som tidligere ikke ble vurdert i samme grad.

Når flere slike forhold opptrer samtidig, tilsier føre-var-prinsippet at vi undersøker den samlede belastningen før vi øker produksjonen ytterligere.

Vi deler også ønsket om å bevare villaksens genetiske egenart. Men utfordringene stopper ikke ved rømt oppdrettslaks. En helhetlig forvaltning må omfatte hele økosystemet – fra planteplankton og dyreplankton til gyteområder, oppvekstområder, fiskebestander og sjøfugl.

Varangerfjorden er en av Norges viktigste produksjonsfjorder i nord. Nettopp derfor bør den forvaltes med større varsomhet enn områder med mindre økologisk betydning.

Det er ikke skremselspropaganda å be om mer kunnskap før belastningen økes. Det er god ressursforvaltning.

Arne Pedersen