Randi Rønning Balsvik skriver om sitt liv og virke

Randi Rønning Balsvik, professor emerita i historie ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, ga i 2025 ut boken En historikers historier. Et liv.

Boktittelen indikerer at det er en historiker som er forfatter og at boken inneholder en beretning om et liv. Begge disse tråder, den faglige og den personlige, følges i den 673 sider lange boken og gir et bilde av forfatterens livsløp og faglige karriere som har mange fasetter.

Første gang jeg så Randi Rønning Balsvik var våren 1975 på Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. Som fersk historiestudent la jeg merke til en flott kvinnelig ansatt ved lærestedet. Det var en beundring på avstand. Jeg fikk vite at hun hadde bodd i Etiopia og var spesialist på afrikansk historie. Selv hadde jeg arbeidet som lærer i Fredskorpset i Uganda, så jeg syntes det var stas at kunnskap om Afrika fantes på universitetet. Noen år senere, i 1985, fulgte jeg Balsviks undervisning. Så gikk det flere tiår før vi ble kjent på en annen måte, som kolleger og venner ved samme institutt. De siste årene har vi også vært kontornaboer – en udelt glede fra min side.

Dokumentasjon

Det første jeg vil løfte frem ved boken En historikers historier. Et liv er at den er usedvanlig godt dokumentert, både når det gjelder faglig og personlig innhold. Randi Rønning Balsvik ble født i Vardø i 1939. Hennes oppvekstår og tidlige kvinneår var preget av en tid der skriftlig kommunikasjon ble holdt høyt i hevd. Den litt gammelmodige ungpiken – avspeilet i hennes korrespondanse – måtte ha hatt en fornemmelse av erindringens tvilsomme fallgruver og skjønt at særlig det som var nedfelt i skrift, var til å stole på. Og jeg tror det er få som på sine eldre dager har slik en kildeskatt å øse av som det Balsvik har produsert.

Dette særpreg, at teksten er gjennom dokumentert, slår gjennom i boken, med sitater fra egenhendig brevskriving, dagbøker, reisenotater, notater fra intervjuer med muntlige informanter, notater fra boksamlinger – alt sammen systematisk nedtegnet med datering. Som oftest var tekniske hjelpemidler ikke tilgjengelige under hennes innsamling av forskningsmateriale. Det idelige arbeidet med å kopiere vanskelig tilgjengelige kilder, for eksempel fra afrikanske bibliotek, skjedde ved å bruke penn eller blyant og papir, ta notater. Her kommer dokumentaristen til syne, den som vet at kilder må fremskaffes dersom forskningen skal bli gyldig. Bokens fremstilling av den tålmodighet og utholdenhet som utvises for å skaffe kilder til veie, gjør sterkt inntrykk på meg, da den underbygger forskerens dedikasjon til sitt arbeid.

Det personlige

Bokens fremstilling av forfatterens livsløp rommer en nydelig kjærlighetshistorie, om den unge jenta i Vardø som møtte soldaten som tjenestegjorde på Vardøhus. Det ble kjærlighet ved første blikk, og sammen gjorde de en lang reise. Fra svermeturer på Vardøya gikk ferden til turer i Afrika og til andre verdensdeler, alltid med samme glød, varme og omsorg i møtet mellom de to og samtalene dem imellom. En reise som varte hele hans livsdag.

Av selvbiografiske elementer er det naturlig å nevne skolegang, og på dette punktet er boken ganske enkelt en liten leksjon i utdanningshistorie. Leseren får følge et uvanlig utdanningsløp og karriere for ei jente fra Vardø født før andre verdenskrig. Det kommer tydelig frem hvordan mulighetene for utdanning har endret seg når man ser på dagens situasjon. For å komme seg videre i utdanningssammenheng på 1950-tallet var det å få gå gymnas et nåløye. Å være svært skoleflink gjorde det ikke selvsagt å få gå gymnaset. Det var ikke selvfølgelig for ei jente – eller gutt – født sent 1930-tall å studere ved et universitet eller påbegynne en akademisk løpebane. At Randi Rønning Balsvik fikk dette til, berodde på støtte fra foreldre, men også på en sterk egenvilje, nysgjerrighet og motivasjon.

Den personlige beretning er reflekterende og tilbakeskuende. Som resten av innholdet i boken er den godt dokumentert og gis dermed tyngde. Forfatterens livsverden trer frem i alle dens avskygninger.

Historikeren

Boken viser til fulle fagpersonen Randi Rønning Balsvik, en av de fremste Afrika-ekspertene i vårt land. Det er særlig Etiopia hun har forsket på. Hun snakker flytende amharisk, et av hovedspråkene i Etiopia og har to flerårige opphold i landet bak seg. Det siste oppholdet var under hennes doktorgradsstudium. Studentopprøret under Haile Selassie var tema for hennes doktoravhandling, som i stor grad er basert på intervjuer med studenter, et kildemateriale som har vært utfordrende og vanskelig å få tak i. Hennes doktoravhandling ble først publisert i 1985, med ny utgave utgitt i Addis Ababa i 2005. Balsvik har også hatt senere forskningsopphold i Etiopia, Kamerun, Zaire og Tanzania for å sammenligne høyere utdanning i flere afrikanske land. Når det gjelder forskning på afrikanske forhold, ser vi tydelig hvordan historikeren trer frem: kildematerialet er avgjørende å få tak i, det er det som skal gi grunnlag for analyse og drøfting.

Interessen for Afrika gjennomsyrer boken. Det overbringes tanker om europeisk forskning på afrikansk kultur, hvilke etiske prinsipper og hvilke metodiske overveininger som skal legges til grunn for samarbeid og samhandling. Allerede i sin hovedoppgave ved Universitetet i Bergen 1969 analyserer hun U-hjelpsdebatten i det norske storting i perioden 1952–1965. Så hun har studert ulike aspekter av dette forskningsfeltet i nærmere 60 år. På grunn av sin ekspertise har Randi Rønning Balsvik vært opponent ved mange doktordisputaser, i Norge og i utlandet, blant annet i Paris. Hun er en ettertraktet foredragsholder: i en alder av 85 år ble hun invitert til å holde foredrag på Etiopia-konferanse i Miami – og reiste!

Forskeren

Hennes utholdenhet som forsker er intet mindre enn imponerende. Tidlig om morgenen sitter hun fremdeles i skrivende stund i 2026 på sitt kontor med oppslåtte bøker rundt seg, i ferd med å utforme en tekst. Og hun har holdt fast ved den tråden hun som ung forsker begynte å nøste på. Det globale perspektiv på historieskriving settes i fokus, også etter at hun gikk over i pensjonistenes rekker, noe vi ser av flere bokutgivelser etter tusenårsskiftet: Afrika i eit historiografisk perspektiv fra 2004 og Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv fra 2010. Hennes Etiopia-forsknings aktualitet og hennes synlighet internasjonalt viser seg også i en engelsk bok publisert i 2025, der hun bidrar med artikkel om Etiopias vei til revolusjon. Også Norges bistandsarbeid har hørt med til Randi Rønning Balsviks forskning, blant annet med hovedoppgaven nevnt ovenfor og med utgivelsen av Norsk bistandshistorie i 2016.

En stor spennvidde karakteriserer Balsviks forskningsinnsats. Som en kontrast til afrikansk historie har hun også arbeidet med Finnmark. Etter mange år i utlendighet og forskning internasjonalt, bestemte hun seg på 1980-tallet for å skrive historien til hjembyen Vardø, et verk publisert i 2 bind: Vardø – Grensepost og fiskevær. Bokverket kom ut i 1989, da byen hadde 200-årsjubileum. I skriveprosessen tok hun med seg et hovedperspektiv fra kvinnebevegelsen, som hadde en glansperiode ved Universitetet i Tromsø på 1980-tallet, nemlig at kvinner skulle synliggjøres. Resultatet ble at Vardøs historie er den første av norske by- og bygdehistorier der kvinner og menn er gitt like stor plass – et pionerarbeid.

Veilederen

Veiledning av studenter hører med til en historikers arbeid. For Randi Rønning Balsvik har arbeidsinnsatsen i veilednings øyemed vært preget av respekt for andre kulturer – og respekt for studenten og de tanker studenten bibringer. Et stort antall afrikanske studenter, tilknyttet enten et samarbeidsprosjekt mellom UiT og universitetet i Addis Ababa eller Fredsforskningsinstituttet, har banket på hennes dør for å få veiledning, noen medbringende familiemedlemmer. Alltid er de blitt møtt med vennlighet og imøtekommenhet, de siste har hun hatt samtale med i 2026. Det samme gjelder norske studenter, som under Balsviks veiledning har forsket på problemstillinger knyttet til det afrikanske kontinent og demokratiets verdier.

Bokens innhold løfter på en meget interessant måte frem epoke etter epoke av hva som har vært toneangivende innen akademia. Tydeliggjøring av historiekolleger og deres forskning er foretatt med omhu. Deltakelse på konferanser, både historikerkonferanser og kvinnekonferanser hører med i fremstillingen, blant annet nevnes Verdenskongressen i historie i Oslo i 2000, konferansen Women’s Worlds i Tromsø i 1999 og workshop om urbanisering og kjønn i Addis Ababa i 2008. Fra mer hjemlig hold er kvinners levevilkår i Nord-Norge emne for artikkel. Det samme gjelder artikkel i bok knyttet til Steilneset minnested i Vardø, minnestedet over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark. Den aktuelle problematikk Randi Rønning Balsvik der tar opp, er vold mot kvinner gjennom kulturer og strukturer. Hennes drøfting underbygges med eksempler blant annet fra skjønnlitteratur som tematiserer forhold i Kina og Afrika, og artikkelen utviser stor belesthet litterært.

Verv

Randi Rønning Balsviks kompetanse har avstedkommet mange verv. Hennes bok viser et omfattende arbeid lagt ned som akademisk sakkyndig i nasjonale kommisjoner og komiteer. I forbindelse med Norges offentlige utredninger, NOU, med saksområde politiets overvåkingstjeneste, ble hun oppnevnt som medlem av Lund-kommisjonen, utredning levert 1996. Likeledes var hun med i Danielsen-utvalget, som leverte sin rapport om samme saksområde i 1998. Balsvik har også vært medlem av Utenriksministerens sikkerhetspolitiske utvalg i perioden 2007–2009. På eget lærested i Tromsø har hun blant annet sittet i styret for Universitetet.

Språk

En mesterlig håndtering av det språklige er en bærebjelke i formidlingen. Balsvik fører en lett og elegant penn. Innholdet bæres frem av en saklig, men samtidig følelsesrik og nyansert fortellerstemme. Denne stemmen bruker et stort register av uttrykksmåter. Vi finner sakprosa med presentasjon av historisk stoff, argumenterende og drøftende passasjer, selvbiografiske elementer med anstrøk av refleksjon og poetiske og fargerike naturskildringer. Overgangene mellom de ulike uttrykksmåtene skjer friksjonsløst, og jeg mener dette bidrar til å holde sammen en fremstilling som omfatter både det personlige og det faglige.

I en bok spekket med kunnskap viser passasjene med sakprosa en sjelden evne til å forenkle og begripeliggjøre vanskelig stoff. For en bok skrevet til en allmenn offentlighet, presenteres kompliserte historiske forhold i en tekst som er lesbar for alle.

Likevel er det skildringene som tar prisen. En uovertruffen detaljrikdom kommer til syne i beskrivelsene av landskap, miljø og folkeliv, særlig fra det første oppholdet i Etiopia. Som leser kan jeg merke hvor intenst det umiddelbare inntrykk av et fremmed kontinent har vært, det er en fryd å ta imot de betagende bilder, det er som om man selv lukter og ser. Bruken av afrikanske stedsnavn og personnavn krydrer teksten, og navn på gjenstander og lokale skikker gjør at man lærer noe nytt. Den samme omhyggelige presentasjonen av personer, miljøer, geografiske steder og kulturelle særegenheter er gjennomgående også for andre land som beskrives i boken – å slumse kommer ikke på tale.

Rollemodell

Boken rommer også – om enn litt kamuflert – Randi Rønning Balsviks betydning som rollemodell for mer enn en generasjon norske og utenlandske studenter ved universitetet. Det går både på hva hun representerer forskningsmessig og på den vei hun har gått for å skape seg en karriere som kvinnelig professor. Å få oppleve at en utdanningsinstitusjon med spesielt ansvar for landsdelens historie også inkluderer videre internasjonale perspektiver har for meg, og nok mange med meg, vært inspirerende og absolutt riktig. Balsvik har også vært en rollemodell fordi hun er en kvinnelig akademiker. Hun har vist at det kan gå an, også for ei jente fra et lite samfunn, det være seg Nord-Norge eller Etiopia, å skape seg et rom i den akademiske verden og bli verdsatt for sin kunnskap. Hun har demonstrert utholdenhet, arbeidsvilje og arbeidsglede. Denne lærdommen har vært viktig også for dem som er født i tiårene etter krigen.

Sammenfatning

Randi Rønning Balsviks siste bok er en sammenfatning av en fagpersons liv og virke – et privilegium for en leser å få del i. Den gir et sveip over langvarig forskningsinnsats og gir verdifull kunnskap om utfordringer og mulige løsninger på historiske problemstillinger tilknyttet en globalisert verden. Det er en meget kunnskapsrik bok. Det er en stor prestasjon å kunne klare å presentere et livslangt virke på denne måten.