Når regningen kommer før inntekten

De fleste reagerer når spillereglene ikke er like for alle. Hvis norske bedrifter må løpe 12 kilometer mens konkurrentene løper 10, er det ikke rettferdig konkurranse. Og du skal ikke betale skatt med såkornet som skulle ha gitt neste års avling.

Noen peker på at statens inntekter fra formuesskatten ikke har gått ned enda, og konkluderer derfor med at formuesskatten ikke er et problem. Det er imidlertid en feilslutning. Investeringer kan ikke skrus av over natten. Kapitalen er bundet, men over tid kommer tilpasningen. Bedrifter utsetter investeringer, holder igjen kapital og flytter midler, og i noen tilfeller flytter eierne selv ut av landet.

Tilpasningen rammer ikke alle likt. Først merkes den i gründer- og vekstselskaper som virkelig trenger midler for å vokse. Derfor er det alvorlig at Sverige investerer 14 ganger mer i fremtidens teknologibedrifter enn Norge. Det er også alvorlig når hele 51,5 prosent av de største formuene i landet kontrolleres fra utlandet, mens det bare var 24 prosent i 2021. Resultatet er et stadig svakere lokalt eierskap i Norge.

Sverige, Danmark og Finland har for lengst fjernet formuesskatten. Norge står igjen alene i Norden med en særnorsk skatt som må betales enten selskapet tjener eller taper penger. I verste fall må folk ta opp lån for å betale skatten.

Samtidig kan bedrifter eid fra utlandet investere alle pengene i nye arbeidsplasser. I gründermiljøer vokser følelsen av at samfunnskontrakten er brutt.

Skattekommisjonen leverer sin rapport 1. juli. Debatten kommer til å dominere sommeren. Spørsmålet er ikke om vi skal ha skatt, men hvordan vi utformer skattene slik at de styrker norske arbeidsplasser. Eierskatten i Norge er for høy og må reduseres kraftig.

Hanne Lystad, bransjeleder rådgivning, Virke
Brage Baklien, seniorrådgiver politikk, Virke