Østhavet
7 minutter lesetid

Årsmøteuttalelser fra Vardø arbeiderparti

Pasientreiseordninga

Vardø arbeiderparti skrev årsmøteuttalelsen «pasientreiseordninga må evalueres og forbedres» den 16. februar 2023. Vi sendte vi høringsuttalelse den 11. april 2025 til Helse- og omsorgsdepartementet da pasientreiseforskriften var på høring. Vi og mange med oss har skrevet uttalelser og sendt inn høringsuttalelser.

Saken fortsetter etter annonsen

En liten oppfriskning:
• Oktober 2016: Pasientreiseforskriften trer i kraft.
• April 2018: Stortinget ber regjeringen om å forbedre regelverket.
• 2019-2020: Bent Høie (H) bestiller en rapport. Den leveres i oktober 2020. Ingenting skjer.
• Februar 2021: Stortinget må gjenta bestillingen sin. Fremdeles ingenting.
• Januar 2024: Over tre år etter at rapporten kom, sendes et forslag omsider på høring. Nå styrer Ingvild Kjerkol (Ap).
• April 2024: Jan Christian Vestre (Ap) tar over. Han lover et ferdig forslag i løpet av høsten.

Og hva har skjedd? Veldig, veldig lite. Faktisk opplever mange av oss at det er blitt vanskeligere å reise til behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Blant annet fordi rutetilbudet til Widerøe er blitt dårligere, det betyr at man ofte tvinges til overnatting eller må utsette timer fordi det ikke er plass på fly. Det er ikke tilfredsstillende pasientbehandling, og det er dårlig samfunnsøkonomi at reisene forlenges og Pasientreiser må dekke utgifter til overnatting mm. Det gir også ufrivillig fravær fra jobb, som rammer arbeidsgivere og kolleger. Og – det som i realiteten er reisefravær registreres ofte som sykefravær, det betyr at det registrerte sykefraværet i Finnmark ikke er reelt, det ser ikke bra ut på statistikken.

Tilgang på helsetjenester er viktig kommune-, distrikts- og helsepolitikk. Det er like viktig for finnmarkinger som for den øvrige befolkninga at vi holder oss friske for å være rusta til å bidra i samfunnet – for familien, på jobb, som beredskapsvenner, i lokalmiljøet. Det er samfunnsmessig viktig at vi jobber lengst mulig, da er tilgang på helsetjenester nødvendig.

For de som er alvorlig/kronisk syke er dagens ordning på mange måter umenneskelig, det kan vi ikke være bekjent av i velferdsstaten Norge. Det er skrevet utallige innlegg i media om at Pasientreisers rigide regelverk gir pasienter i Finnmark unødvendige lange og krevende reiser.

Lite er forbedret. I revidert statsbudsjett for 2025 besluttet Stortinget en forsøksordning som gjør at pasienter i Helse Nord en periode skal få en større sats når de må overnatte på reisen. Den økte satsen er på inntil 1300 kroner, mot vanlig sats som er inntil 711 kroner. Det er et bittelite museskritt i riktig retning, men som oftest er det umulig å få hotellrom til 1300 kroner i Nord-Norge i de byene sykehusene vi henvises til ligger.

Vi godtar mye her nord – «vi vet kor vi bor» – men det er mye vi ikke bør godta. Vi skal selvsagt ha lik tilgang til helsetjenester som øvrig befolkning.

Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven er blant annet:
«Å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Loven har også som formål å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, samt å bidra til å fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasient og brukers liv,integritet og menneskeverd».

På Helse Norges nettsider står det blant annet følgende:
«Formålet med pasientreiseordningen er å sikre befolkningen lik tilgang til medisinsk behandling uansett bosted, altså at store reiseutgifter ikke er til hinder for å reise til behandling.»

Det er jævlig nok å være syk om man ikke skal stå sist i køen for å få plass på fly, tvinges til unødvendige lange reiser fordi det billigste alternativet skal benyttes og rammes økonomisk fordi de reelle utgiftene for reiser og opphold ikke dekkes. Vardø arbeiderparti skrev i 2023 blant annet at det er ikke alle som har økonomi til merkostnadene pasientreisene medfører. Vi kan ikke være med på at man med dagens system bidrar til forskjellsbehandling av pasienter fordi lommeboka og bosted bestemmer om man har økonomi til å reise til nærmeste spesialisthelsetjeneste for å få nødvendig helsehjelp.

Det er nok nå! Politikerne har hatt mer enn god nok tid til å forbedre pasientreiseordninga. Det blir ikke bedre vær i Finnmark, avstandene blir ikke kortere. Det meste settes i et nordområdepolitisk perspektiv for tida og politikerne sier det er viktig med bosetting i nord. Bosetting i Nord-Norge er kritisk for nasjonal sikkerhet, beredskap og ressursforvaltning hevdes det – da må pasientreisene til finnmarkingene tas på alvor og ikke bidra til at våre nødvendige pasientreiser blir en kamp for tilværelsen, eller gjøre at vi velger å flytte for å få enklere tilgang til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Drivstoffpriser

Som følge av den pågående krigen i Midtøsten har energimarkedene blitt mer ustabile, og prisene på olje og drivstoff har økt betydelig. I en slik situasjon blir det enda tydeligere hvor sårbare vanlige husholdninger og bedrifter er for høye drivstoffpriser. Når internasjonale konflikter allerede presser prisene opp, bør ikke staten i tillegg forsterke belastningen gjennom høye drivstoffavgifter.

Saken fortsetter etter annonsen

For mange mennesker, særlig i distriktene, er bilen en nødvendighet for å komme seg til jobb, skole og viktige tjenester. Når drivstoffprisene stiger kraftig som følge av internasjonale kriser, rammer det direkte folks privatøkonomi og bedrifters kostnader. Derfor bør regjeringen midlertidig fjerne eller redusere drivstoffavgiftene for å beskytte befolkningen mot de økonomiske konsekvensene av en konflikt de selv ikke har noen innflytelse over.

En slik beslutning vil bidra til å stabilisere levekostnadene, sikre transport for arbeidstakere og støtte næringslivet i en tid preget av global usikkerhet. Når verdenssituasjonen skaper høyere energipriser, bør staten bruke sin politikk til å lette presset på folk – ikke øke det.

Som følge av den pågående krigen i Midtøsten har energimarkedene blitt mer ustabile, og prisene på olje og drivstoff har økt betydelig. I en slik situasjon blir det enda tydeligere hvor sårbare vanlige husholdninger og bedrifter er for høye drivstoffpriser. Når internasjonale konflikter allerede presser prisene opp, bør ikke staten i tillegg forsterke belastningen gjennom høye drivstoffavgifter.

For mange mennesker, særlig i distriktene, er bilen en nødvendighet for å komme seg til jobb, skole og viktige tjenester. Når drivstoffprisene stiger kraftig som følge av internasjonale kriser, rammer det direkte folks privatøkonomi og bedrifters kostnader. Derfor bør regjeringen midlertidig fjerne eller redusere drivstoffavgiftene for å beskytte befolkningen mot de økonomiske konsekvensene av en konflikt de selv ikke har noen innflytelse over.

En slik beslutning vil bidra til å stabilisere levekostnadene, sikre transport for arbeidstakere og støtte næringslivet i en tid preget av global usikkerhet. Når verdenssituasjonen skaper høyere energipriser, bør staten bruke sin politikk til å lette presset på folk – ikke øke det.

Årsmøteuttalelsene ble vedtatt 17. mars, og mottatt av Østhavet 11 dager senere. På grunn av ferieavvikling er de ikke blitt trykket tidligere. Red.