Med Vold§omt i Kemijärvi

Artikkelforfatteren var kaptein på Vold§omt 1 og styreleder i bedriftsidrettslaget.

I 2006 så yukigassen-laget «Vold§omt» dagens lys for første gang. Helt siden den gang har vi ved Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) stilt med lag i årets største eventyr i Vardø.

Entusiasmen for Yukigassen står sterkt hos oss ved KFV. Vi som jobber her, er bitt av basillen, og de siste årene har «KFV med venner» stilt to lag!

Planleggingen

Mandagen etter årets Yukigassen møtte jeg på jobb og måtte selvfølgelig gratulere vår seksjonssjef, Stian, med seieren. Han spiller nemlig på Yeti. Dagen ble brukt til vanlige arbeidsoppgaver, men i pausene var det mye fokus på helgens begivenheter. Alle hadde storkost seg. Selv var jeg litt fortvilet over at det skulle gå et helt år til neste gang. Jeg ville spille mer.

Jeg hadde jo hørt at det i Kemijärvi arrangeres europamesterskap i Yukigassen – kanskje dét kunne vært noe! Vi kjempet jo tross alt, og det var kun marginer som skilte oss fra en 9.-plass til en plass i sluttspillet her i Vardø. Skulle man virkelig vente et helt år før man kastet disse perfekte snøballene igjen? Nei, det ble for dumt.

Jeg sendte en e-post til Ari Pöyliö, presidenten i Yukigassen i Finland. Joda – det var plass til flere lag hos dem, svarte han! Bosted kunne han også hjelpe til med. Så var det bare å samle troppene da. Mandag ettermiddag var det lite futt i gjengen. De trodde ikke jeg var seriøs. «Flire»-reaksjonene haglet i chatten. Vel, etter at gjengen fikk sove på det, var flere med.

Fredag 20. mars var planene spikret. Vi endte opp med et reisefølge på 18 personer, fordelt på fem biler. To lag skulle vi også stille med!

Avreise

Fredag 10. april. Dagen var kommet. Noen av oss dro tidlig, mens andre ikke kunne ta fri fra jobb. Vi var både jurister, leger, lærere, håndverkere og kriminologer på tur. Ved midnatt var alle samlet. Vi fikk leid fem veldig fine hytter på Jauri Resort, 700 meter fra parkeringsplassen til S-Market i Kemijärvi – hvor EM skulle arrangeres. Da alle var kommet frem, nøt vi selvfølgelig kvelden med iskald finsk øl og badstue.

Landslag

Lørdag 11. april. Vold§omt skulle for første gang delta i europamesterskapet i Yukigassen – en verdig markering av vårt 20-årsjubileum. Gjengen samlet seg for felles avmarsj til «arenaen». Før vi rundet hjørnet, stilte vi oss opp i prosesjon. Fremst ble det norske flagget båret. Vi konkluderte med at vi faktisk var et landslag nå. Ærverdige greier.

Åpningsseremonien var noe for seg selv. Alt foregikk på finsk, med noen få engelske innslag. Om vi forstod russisk, ble vi også spurt om. Eden ble riktignok lest opp på flere språk: finnene leste på finsk, vi på norsk, mens svenskene måtte klare seg med engelsk.

Nerver i høyspenn

Vold§omt 1 hadde åpningskampen. Gjengen var spent. Hvordan skulle dette gå? Vi åpnet turneringen på praktfullt vis. Med gode kast, midtborgen under kontroll og is i magen plukket vi ut motstanderne én etter én. Med ett minutt igjen på klokken tok vi motstanderens flagg – i begge omganger. Grei skuring, 2–0.

Vi fikk raskt en god tone med arrangørene. Ari Pöyliö tok oss godt imot, og stemningen blant publikum, deltakere og dommere var svært god. Det finske publikumet satte stor pris på vårt engasjement. Begge lagene hadde den luksusen at vi hadde en stor heiagjeng i ryggen under kampene. Spesielt vi på Vold§omt 1 fikk god hjelp av dette – noe jeg kommer tilbake til senere.

Vold§omt 1s andre kamp var heller ikke noe å kimse av. Motstanderen var vinnerne av det svenske mesterskapet i yukigassen i Luleå, EK6. Nå hadde vi skikkelig landskamp: Norge mot Sverige.

I første omgang var det som om vi ikke helt visste hva som skjedde. Plutselig sto en svenske på vår banehalvdel med vårt flagg! Vi måtte justere. I andre omgang var vi med – nå var det vår tur til å ta deres flagg. Det sto dermed likt. I siste og avgjørende omgang var vi kliniske. Svenskene skulle settes på plass. Vi plukket dem ut, én etter én. Da dommeren blåste i fløyta, sto det to svensker igjen mot våre fem nordmenn. Seieren var vår, og vi sang: «Vi kan kjøpe hele Sverige hvis vi vil!»

Fra tap til seier

I tredje kamp ble det tungt fra start, og vi tapte første omgang 6–2. I andre omgang var det vår tur til å briljere, og vi vant omgangen 7–2. Vi hadde en våken kaptein som hadde fulgt med: «Vi trenger kun uavgjort i siste omgang!» Som bestilt. Da dommeren blåste i fløyta, sto det 5–5. Tre av tre seire og førsteplassen i gruppen var i boks.

Vold§omt 2 gjorde også en god figur. Første kamp, mot Tukenaattorit, var nervepirrende, og etter to omganger hadde lagene tatt hvert sitt flagg. I tredje omgang var det dessverre finnene som trakk det lengste strået og ble stående igjen med flagget.

I kamp to møtte Vold§omt 2 de regjerende europamesterne. Kampen endte 2–0 i favør av finnene.

I siste gruppespillskamp for Vold§omt 2 fikk de virkelig skinne. De møtte et rent kvinnelag bestående av lokale hjemmesykepleiere, Ulupukat. Det ble en real knockout. Vold§omt 2 vant 2–0 og tok flagget i begge omganger. Dette holdt til en solid tredjeplass i gruppen.

For en opptur denne dagen ble! Vi kunne alle møte opp på «Yukinight» senere på kvelden med hevet hode.

Yukinight

Etter kampene returnerte vi til hyttene våre. Fire av oss børstet støv av frisbeene og debuterte for sesongen på diskgolfbanen like ved hyttene. Resten kastet seg i badstuen, og flere tok seg en dukkert i det friske vannet vi hadde utsikt til. Litt «badstue til badstue» ble det også.

Kl. 22.00 møtte vi mannsterke på den lokale nattklubben, klare for Yukinight! Det var karaoke med forholdsvis høyt nivå, mustikkashotti (blåbærshot) og kalde halvlitere på gjengen. Vi feiret dagens prestasjoner. Svenskene var heller ikke fremmede for en fest, og vi ble en god gjeng.

Det ble en sen kveld, og noen av oss var heller ikke helt mette på badstue …

Helt om natten, helt om dagen

Søndag var det klart for sluttspill. Kvartfinalen til Vold§omt 2 var mot Rusty Records (RR). Kampen var jevn og gikk til en tredje omgang. Vårt lag lå under på poeng, så kun seier i siste omgang var godt nok.

Starten var eksplosiv, og RR mistet sin midtborgsspiller i løpet av de første sekundene. Kunne dette gå? Gjengen var offensiv og kastet seg mot midtborgen. Tenningsnivået var skyhøyt. Dessverre stormet RR frem og fikk raskt tatt ut to av våre. Omgangen endte med finsk seier. Vold§omt 2 takket for kampen – og for seg. Vi konkluderte med en 5.-plass i EM.

Vold§omt 1 møtte hjemmesykepleierne i sin kvartfinale. Laget, Ulupukat, var utvilsomt det laget med høyest partyfaktor blant de lokale. Men på banen var det blodig alvor. Vi sikret avansementet. Deilig, nå blir det semifinale!

I semifinalen ventet et nytt lokalt lag, Tukenaattorit, i knallrosa uniformer. Gruppen var spent. Hvor langt kunne dette gå? Det sto om finaleplass i europamesterskapet.

Vi skulle være kliniske. Vi hadde observert at de likte å stå høyt i banen. Planen var å invitere dem opp til midtlinja, for deretter å plukke dem ut. Midtborgen skulle de gladelig få – så generøse skulle vi være!

Første omgang gikk så som så, taktikken var bedre på papiret, men vi tapte ikke. Vi vant første omgang. Inn mot andre omgang gjorde vi justeringer. Nå skulle vi virkelig ta dem. Jeg instruerte troppene inn mot andre omgang at vi gjør endringer. Nå skal vi virkelig ta dem. Dommeren blåste omgangen i gang, midtborgen var vår igjen og vi plukket dem ut. Det rosa korthuset falt sammen. Seieren var vår!

Finale i EM

Det var duket for finale. Vold§omt 1 skulle spille EM-finale! Vi klarte knapt å tro det selv.

I finalen møtte vi de regjerende europamesterne, KeKi. De hadde vunnet EM to år på rad og ikke tapt én eneste omgang før finalen. Dette var en seriøs gjeng, og vi hadde observert at tre på laget hadde kastearmer som ville vunnet Golden Glove i Vardø – selv om de kastet fra Domen.

Vi la en plan: Vi skulle forsøke å plukke forsvarsspillerne – forsyningslinjen var målet.

Første omgang var fryktelig jevn. Vi fikk ut én. Stillingen var 6–7 i vår favør. Etter hvert ble også deres midtbanespiller dømt ut, men dommerne konfererte og konkluderte med at snøballen traff borgen først. (Selv om våre egne videobilder, som vi fikk se etter kampen, viste noe annet.) Likevel sto det 6–7 med 20–30 sekunder igjen på klokken. Dessverre fikk de finske snikskytterne inn to treff like før slutt. Vi tapte første omgang 6–5. Dette var surt. Vi var så nære. I andre omgang fikk vi ikke skuldrene ned, og de finske skytterne var enda mer kliniske. Det ville seg ikke, og vi fikk ingen tredje omgang.

Vi takket for kampen og gratulerte den nå «back-to-back-to-back» europamesteren med gullet.

Vi var skuffet, irriterte og forbannet – ikke på noen andre, men på oss selv. Samtidig måtte vi erkjenne at dette laget var ett hakk over alle andre. Ingen av oss hadde noensinne sett kastearmer som disse før. Og at de skulle ha tre av dem!

Heldigvis kunne vi vende oss mot vår enormt trofaste og dyktige heiagjeng i Vold§omt 2, som hadde støttet oss gjennom hele turneringen. Feiringen kunne begynne. Vi var tross alt det nest beste laget i Europa.

Premieutdeling

Nå kommer jeg tilbake til hvorfor vi på Vold§omt 1 nøt spesielt godt av å ha en fantastisk heiagjeng i ryggen. Prisen for beste heiagjeng skulle deles ut. For deres høye røst, gode heiarop og positive innstilling, ble Vold§omt 2 utropt som vinner. Og maken til verdig vinner skulle man lett lenge etter. Vi hadde ikke klart oss så godt uten dem i ryggen.

I Kemijärvi, som i Vardø, deles det også ut fair play-pris. I Vardø sier gjerne dommerne at «de som ikke har vært oppe til debatt, vet nok dette selv». Og uten å tale på vegne av hele Vold§omt 1, kan det kanskje tenkes at vi faller inn under dette.

I Finland var vi veldig bevisste på at vi nå var gjester hos dem. Vi la nummer-draktene tilbake i stigende rekkefølge og dommerne fikk dømme som de ville, selv om det jo også her ble litt hoiing og peking. Likevel lå fokuset på kastingen, og at isen i magen var viktig å bevare. Alt dette viste seg å gi resultater! For under premieutdelingen på søndags ettermiddag, kunne en stolt kaptein på Vold§omt 1 gå opp å hente med seg Fair play-prisen. Juryen var enstemmig. Vi hadde vært gentleman’s og spilt fair, respektert spillet og dommerne og generelt oppført oss bra. Det var rett og slett ikke bare på banen Vold§omt 1 gjorde et svært solid byks opp på resultattavlen.

Takk for oss

Etter premieutdelingen ble vi invitert til dommerteltet. Vi fikk servert kyllingsuppe og slo av en prat med arrangørene. De 200 euroene Vold§omt 1 vant i premiepenger, fikk vi også – i cash. Vi konkluderte med at dette hadde vært en svært vellykket turnering, og at vi må tilbake neste år.

Så satte vi oss i bilene. 64 mil gjensto hjem til Vardø. Med oss i bagasjen hadde vi tre trofeer og en svær sjekk. Kjøreforholdene var gode, og alle var vel fremme innen midnatt.

Takk for oss, og på gjensyn!