Nord trenger handling – ikke flere utredninger

Vi som bor og lever i Norges nordøstligste region, så nær at vi nesten kan kjenne lukta av rødbetsuppa som siger over grensa, lever hver dag med realitetene av sikkerhetspolitikken.

For oss er ikke geopolitikk en analyse i et departement i Oslo. Det er en del av hverdagen.

Vi opplever GPS-jamming. Å fly til og fra Øst-Finnmark er i ferd med å bli en risikosport. Fiskere, flytrafikk og beredskap påvirkes direkte. Samtidig vet vi at etterretningstrykket er hardt og konstant. Stormaktsrivaliseringen i nord er ikke en teoretisk problemstilling, den utspiller seg rundt oss hver eneste dag.

Derfor er det også grunn til å spørre om myndighetene egentlig forstår alvoret i situasjonen.

Når Sametingsrådet la frem redegjørelsen om sikkerhetspolitikk og beredskap, var det mye analyse og mange formuleringer. Men det er lite som svarer på den virkeligheten vi faktisk står i her i nordøst.

Nordkalottfolket mener tiden er inne for handling. Ikke flere juridiske kamper.

Beredskap i nord kan ikke reduseres til rettighetskartlegginger, konsultasjonsprosesser og stadig nye utredninger. Når huset brenner, setter man ikke ned et utvalg for å diskutere hvem som juridisk sett har ansvar for å holde brannslangen, eller hvordan den skal holdes. Da slukker man brannen.

Norge står i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Infrastruktur, kraftforsyning, transport og digital beredskap i nord er ikke bare regionale spørsmål. Det er spørsmål om nasjonal sikkerhet. Og hvis Norge mener alvor med nordområdepolitikken, må det også vises i prioriteringene og deretter i praktisk handling.

Øst-Finnmark er Norges ytterste frontlinje mot Russland. Likevel er dette en region som i flere tiår har vært preget av nedbygging av statlige funksjoner, svakt utbygd infrastruktur og manglende investeringer. Dette må endre seg.

Nordkalottfolket har vært tydelig på at sterke lokalsamfunn i nord er en vesentlig del av landets beredskap. Derfor må vi legge til rette for utvikling, ikke stagnasjon.

Vi trenger kraftlinjer som sikrer stabil energiforsyning i Øst-Finnmark.
Vi trenger mer energiproduksjon.
Vi trenger havner, veier og digital infrastruktur som gjør at regionen fungerer også i krise og konflikt.

Like viktig er det at næringslivet får utvikle seg. Fiskeri, havbruk, mineraler, industri og nye næringer må gi grunnlag for bosetting og aktivitet. For beredskap handler også om mennesker og vår evne som samfunn til å stå i det i en krevende tid.

I denne situasjonen må vi også stille et ærlig spørsmål: Hva kan Sametinget aktivt bidra med inn i det samiske og nasjonale fellesskapet vi alle er en del av? Samisk kultur, språk og tradisjoner er en verdifull del av Norge. Men kultur overlever ikke i tomme byer og bygder. Hvis samiske samfunn i nord skal ha en framtid, må det også være mulig å leve, arbeide og skape verdier der.

Nordkalottfolkets politikk bygger på nettopp dette: å styrke sjøsamiske og kystsamiske lokalsamfunn gjennom næringsutvikling, bosetting og infrastruktur. Ikke gjennom å stanse utvikling, men gjennom å delta aktivt i den. Sametinget må derfor også være en konstruktiv partner i utviklingen av Nord-Norge. Ikke en institusjon som først og fremst bidrar til flere konflikter og rettsprosesser.

For sannheten er enkel:
Uten folk, ingen kultur.
Uten aktivitet, ingen samfunn.
Uten sikkerhet, ingen frihet.

Derfor må vi flytte fokus fra konflikt til samarbeid, fra prosess til resultat, fra juridiske kamper til praktisk beredskap. Nordområdene trenger handling. Vi trenger et sterkt Øst-Finnmark. Et levende nord. Og vi som bor her, forventer at alle våre institusjoner, også Sametinget, er med på å bygge det.

Roger Iversen