Østhavet
3 minutter lesetid

Styres Vardø kommune etter Kafka-modellen?

I dette innlegget problematiseres spørsmål om åpenhet i forvaltningen og innsyn for borgerne som har kommet opp for politisk hold i Vardø kommune den siste tiden.

Saken fortsetter etter annonsen

«Mennesket leser for å spørre»

Franz Kafka.
Denne klassiske boka handler om en mann som plutselig blir arrestert og dratt inn i et uforståelig og byråkratisk rettssystem uten noen gang å få vite hva han er anklaget for.

Det klare utgangspunktet er at forvaltningen av kommunen, dens borgere, økonomi og øvrige verdier skal skje på en tillitsvekkende og forsvarlig måte. I dette ligger det blant annet et lovfestet krav om åpenhet og etterprøvbarhet.

For å sikre de krav som stilles til dokumentasjon av forvaltningsprosessen har blant annet kommuneloven en egen bestemmelse i § 23-6 andre ledd som åpner for at kontrollutvalget kan gjennomføre fysisk undersøkelse av for eksempel lokaler eller arkiver. Hensynet bak denne bestemmelsen er å sikre etterprøvbarhet av forvaltningen.

I kontrollutvalget, 16. mars 2026 ble det fra – i særlig grad – politisk hold fremholdt som en kompetanseoverskridelse at kontrollutvalget hadde besluttet å gjennomføre virksomhetsbesøk for å foreta undersøkelser. Den oppfatningen man som borger sitter igjen med er at man utelates fra innsyn i forvaltningen. Dette er svært uheldig.

Saken fortsetter etter annonsen

Et aktivt kontrollutvalg er ikke en byrde. Et aktivt kontrollutvalg er en ressurs ikke alle kommuner har. Når et ønske om virksomhetsbesøk fremheves som en kompetanseoverskridelse fremstår dette som et forsøk på hemmelighold og et ønske om å skjerme kommunens virksomhet fra offentligheten.

Hvilken tillit skapes ved at man undergraver kompetansen til et kontrollorgan? Hvordan kan borgerne stole på at kommunen administreres på en god måte når innsyn, undersøkelse og kontroll motarbeides? Er det noe som skjules? Dette tre spørsmål som per nå står ubesvart. Dette er spørsmål borgerne har krav på å få besvart.

Når borgerne sitter med slike spørsmål er det fordi den tillitsvekkende grad av åpenhet og etterprøvbarhet ikke imøtekommes. Når denne motarbeides, blir det – om mulig – enda mindre tillit til forvaltningen. En slik forvaltningsprosess kan man ikke ha. Offentlighet skal der være.

Det er aldri noe som er perfekt, men ting kan alltid forbedres.

K. Rasmussen