Resolusjon fra den ellevte norsk-russiske pomor-fiskerikonferanse
Vi pomorer, er folk som bor ved havet («pa more») og som direkte eller indirekte lever av havet. Norske og russiske pomorer i Barentsregionen omtales i det følgende som «nordlige pomorer».
Pomorer i Norge og Russland har for ellevte gang samlet seg til norsk-russisk pomor-fiskerikonferanse på Internett, denne gang under Pomorfestivalen i Vardø, 25. juli 2025. Konferansen har deltakere fra de historiske pomorhavnene: Vardø, Gjesvær, Vestre-Jakobselv, Ibestad, Arkhangelsk og Murmansk.
Pomorkonferansen fremhever innledningsvis pomorhavets avgjørende betydning som historisk og fremtidig materielt grunnlag for etableringen og opprettholdelse av bosettinger langs de nordlige kyster i Norge og Russland.
Pomorkonferansen fremhever videre prinsippene i norsk og russisk nasjonal lovgivning, så vel som i folkeretten, om at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet, og at ressursene skal forvaltes slik at de sikrer sysselsetting og bosetting, f.eks. i pomorsamfunn i Norge og Russland.
Med grunnlag i ovennevnte, vedtar norsk-russisk pomor-fiskerikonferanse følgende:
1. Det norsk-russiske fiskerisamarbeid i Barentshavet i «Den blandete norsk russiske fiskerikommisjonen» har bestått siden 1974, og må bestå fremover, selv om samarbeidsklimaet er vanskelig mellom Oslo og Moskva. I dagens situasjon er likevel samarbeidsklimaet mellom pomorene godt. Pomorene er opptatt av å styrke naboskapsdialogen og fredelig sameksistens nord. Fiskens vandringsmønster i Barentshavet, og behovet for reguleringer av den totale fangsten er avgjørende for opprettholdelse av bosettingen i fiskeriavhengige pomorsamfunn i Arktisk.
Russiske trålere må som før få fiske russisk torskekvote i norsk økonomisk sone, og levere fisken til norske havner. Pomorkonferansen advarer mot å stenge enkelte fiskeselskaper ute fra å fiske i norsk økonomisk sone, samt fra å levere fisk i norske havner. Bakgrunnen er at utestengelse vil føre til økt fiske i russisk økonomisk sone, av umoden fisk som ikke er gytemoden. Dette vil i neste omgang medføre at færre gytemodne torsk kommer til norsk økonomisk sone. Dette vil i neste omgang gi dramatisk nedgang av storfisk til norske kystfiskere. Virkningen av å stenge russiske trålere ute som omtalt foran, vil ramme pomorer negativt både i Norge og Russland. Det er av nasjonal interesse for Norge og Russland at fiskeri- og forskningssamarbeidet i Barentshavet består uforandret fremover.
2. Pomorkonferansen mener fordelingen av fiskekvoter i større grad må gjøres ut fra hensynet til å bevare befolkningen og kulturen i fiskeriavhengige pomorsamfunn. Pomorkonferansen fremhever behovet for økt vekt på samfunnsmessige hensyn, for at ethvert arbeidsdyktig menneske i fiskeriavhengige pomorsamfunn, skal kunne tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.
3. I tider med nedgang i fiskekvotene bør det etableres nasjonale støtteordninger for å øke verdiskapingen av ilandført fisk. Dette vil i noen grad kompensere fiskeriavhengige pomorsamfunn for nedgangen fiskekvotene.
4. Sel i Barentshavet spiser minst 800.000 tonn torsk per år. Norske og russiske pomorer har i 2025 samlet kvote 340.000 tonn torsk. I tillegg spiser hvalen av ressursene i Barentshavet. Pomorkonferansen mener det må legges til rette for at selen som ressurs bedre utnyttes som materielt grunnlag for å opprettholde bosettingen og kulturgrunnlaget i fiskeriavhengige pomorsamfunn i Arktisk. Økt uttak av sel og hval i Barentshavet vil ha som virkning at torskebestanden raskere øker til normalt nivå, slik at det blir mere gytemoden torsk som kan fiskes av norske og russiske pomorer.
Remi Strand, leder, Norsk Pomorakademi
