Optimisme i Vardø

Med sommerens ankomst ser vi tydelige tegn på optimisme i Vardø. Vardøværingene setter pris på at ei branntomt etter mange måneder endelig blir ryddet av kommunens folk. At forskjønnelse er viktig for innbyggerne så vi også i forrige ukes sak fra Kiberg. I denne utgaven omtaler vi også byens renere gater takket være Roy på teknisk etat. Så trykker vi kritikk mot fugleskit på fiskarmonumentet som nå nesten er mer hvitt enn grått.

Endelig er Norges Kjernekraftkommuner etablert med et styre der Vardø er representert. Snart skal kanskje vardøpolitikere på studietur til kjernekraftverk. Det gjelder å lære og knytte kontakter.

Widerøes middagsfly er tilbake. Vardøværingene vil ha tilbake kveldsflyet. Dette har vært diskutert. Men nå når er 12.40-flyet er avklart, er det kanskje mulig å se på saken på nytt igjen?

Våre lesere får innsyn i en gründervirksomhet med røtter i Vardø. Der nyter et reiselivsfirma basert i Troms godt av betydelig billigere flyreiser, enn om turistene skulle reise til Vardø. Men så skjer det geniale. Gründerne transporterer turistene fra Troms til Vardø, både med egen båt og på hundesleder. Og tar seg betalt for det. For dette vil turistene ha. Allerede før molo-til-molo-prosjektet er kommet i gang!

Optimismen strekker seg også til loppemarkedet til inntekt til svømmeklubben. Det er for galt at så mye, selv ubrukte ting, skal kastes. Asvo-Vardø forsøker å selge i det minste noen gjenbruksvarer. Litt rart at det ikke er marked stort nok for en bruktbutikk i Vardø.

Kunstnere i Vardø ønsker et større mangfold i byen, og helst at det skal bli etablert et permanent kunstgalleri i Vardø. Hvis det høres spennende ut har du mulighet for å besøke utstillingen vi skriver om.

En interessant ressurs er alle som har flyttet fra Vardø og deres etterkommere. Denne gruppen har røtter til Vardø, og det finnes vitterlig historiske ressurser i kommunen. For byen er det viktig å holde kontakt med utflytterne. Mange av dem kommer jo gjerne tilbake på besøk, ferie eller av andre grunner. Det gjelder å friste folk.

Østhavet dekker som vanlig sport. Både når det går bra og når det går skeis. Sånn er det i livet, at man må takle både seier og tap. Det ville vært kjedelig hvis alle skulle spille uavgjort!