Møt Sabīne: En imponerende, viljesterk fisker og småbarnsmor
– Det ble litt hektisk. Jeg måtte bare få sloget ut av håret, ler Sabīne i det hun skal hente sønnen, Rolands (4), i barnehagen. Nå skal du få bli kjent med en av tre kvinnelige fiskere i Vardø, Sabīne Loča (26) og få høre hennes historie. Om turen fra storbyen i Latvia til sjarken i Vardø.
Sabīne har nettopp kommet på land og fisken er levert på Vardøbruket. Å gjøre et intervju med denne damen tok sin tid. Mellom livet som fisker, flere ekstrajobber og småbarnslivet har hun det travelt. Likevel var tidsbruken og alle møtene med henne var verdt tiden. Sabine forteller velvillig om seg selv og sitt liv i Vardø.
Fra storbyen til sjarken
Opprinnelig kommer Sabīne fra Jēkabpils, en by med omtrent 22 000 innbyggere. I årene før hun kom til Vardø studerte hun musikk, før hun flyttet til hovedstaden, Riga, med rundt 700 000 innbyggere hvor hun studerte klesdesign.
– Når det ble klart for meg at vi i tillegg måtte sy på studiet, fant jeg ut at: Nei, nei, dette er ikke noe for meg, ler hun og forteller videre.
– En venn av meg hadde lyst til å reise og jeg bet på og ville prøve en periode. I september 2015 dro vi. Pappa, som hadde bodd i Moskva, ville også prøve noe nytt og ble med. Det skulle være for noen måneder, nå har det gått over fem år. Selv om jeg innimellom tar en ferietur til hjemlandet, forteller hun.
Drømmer om egen båt
Etter å ha vært innom fiskebruk, lineegning og vaskejobber, begynte hun å jobbe mer og mer som fisker fra 2019. I oktober 2020 registrerte hun seg på blad B, som betyr at hun har fiske som hovedyrke. Faren har båten Sabine som er 31 fot (9,35 meter), men hun drømmer om sin egen båt, og tiden for det nærmer seg.
– Jeg har veldig lyst til å kjøpe min egen båt. På grunn av korona har det vært noe dårlig pris, så jeg har hatt det litt på vent. Nå skal jeg snart gjøre det og da blir jeg også å søke om støtte fra næringsfondet, forteller hun.
Flinke å lære bort
Den siste tiden har hun vært med Stig Tore Solstad ombord med båten Leah Marie for å lære seg med garnfiske.
– Det å bli fisker var veldig lærerikt, og Stig Tore og de andre fiskerne er veldig flinke å lære bort, forteller hun.
Likevel har hun ikke mange kvinner som kollegaer. Sabīne er en av tre kvinnelige yrkesfiskere i Vardø ifølge Fiskeridirektoratet. Grunnleggende sikkerhetskurs tok hun i Tromsø i fjor. Også der var hun omgitt av menn, med kun én kvinne sammen med seg.
– Instruktøren snakket veldig fort og på dialekt. Jeg forsto kanskje 20 % og tenkte: Faen, hva skal jeg gjøre nå… Men så fikk vi en annen lærer og jeg leste mye, så det gikk jo bra, mimrer hun tilbake.
Er fiske et yrke for kvinner?
– Ja, hvorfor ikke? Sabīne trekker på skuldrene og smiler. Det er tydelig at hun trives med sitt valg.
– Man trenger ikke være alene på havet og jeg har lært meg det sikkerhetsmessige og vet hvordan ting skal gjøres. Jeg har blitt tatt godt imot og alle er flinke til å dele kunnskap. Noen ganger kan jeg bli litt sjøsyk om jeg har vært på land i lengre tid, men frisk luft fjerner det. Og så liker jeg å være i aktivitet. Kontorjobb, åtte til fire er ikke noe for meg, forteller hun.
Frihet
Mørketiden plager ikke henne, det gjør derimot dårlig vær.
– Det irriterer meg, sier Sabīne på kjent fiskerspråk. Men jeg har jo vaskejobben min på Kystverket i tillegg. Om jeg får en hel uke fri, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre og blir rastløs, men da prøver jeg å være aktiv og ute sammen med sønnen min.
Det beste og det verste med yrket?
-FRIHET!, og dårlig vær og værmelding, sier hun momentant og legger til at det å kunne styre egen hverdag er noe hun verdsetter høyt.
Fisker og familieliv
For henne er det fint å kombinere fiskeryrket med familieliv, selv om det noen ganger kan bli lange dager. Nærheten til fiskefeltene er et pluss. Hun forteller at når hun har vært med Stig Tore, har han ventet med å gå på havet til barnehagen åpner. Venner har også stilt opp med barnepass, noe Sabīne setter stor pris på. Samtidig mener hun at kommunen og barnehagen bør tenke mer på fiskere og familiefolk, når de ber dem planlegge ferielistene månedsvis før ferien.
– Det er vanskelig for meg å vite hvordan fisket blir, når fiskebrukene har stengt eller hvilke forskriftsendringer som plutselig kommer. Nå som Rolands går i barnehagen er det en ting, men når han begynner på skolen må jeg også tenke annerledes, forteller hun.
Som kjent er SFO stengt i åtte uker om sommeren, noe som kan være en utfordring for de som er tilflyttere og ikke har familie å støtte seg på.
Viktig med språk
Språk blir et samtaleemne og hun trekker fram viktigheten av å kunne språk. Hun forteller at i begynnelsen gikk det bare på engelsk. I bua var det folk fra Thailand, Polen, Litauen osv., og ingen behersket norsk. På fiskebruket på Svartnes gikk det i russisk. Sabīne går på norskkurs gjennom voksenopplæringen. Noe hun synes er veldig bra. Hun forteller videre at det finnes arbeidsinnvandrerne som har vært her i mer enn 10 år og ikke kan språket.
– Jeg gikk noen ganger det første året, men nå er det mer fast. Hun framhever det sosiale i å møtes og mener også det er enklere å lære språket når man omgås nordmenn i arbeid.
Hun mimrer tilbake til de første ordene hun lærte. Det var dagligvarer i butikken.
– Matvarer må man jo lære seg, ler hun.
Hun legger ikke skjul på at språket er viktig for henne. Også at sønnen skal lære det. Hun mener det er en fordel å lære språket i barnehagen, for da blir det også enklere på skolen, hvor Sabīne også har jobbet som oversetter. Hun føler også at når språket er på plass, blir hun også invitert med på ting i samfunnet, selv om det ikke alltid er så mye tid til det. Forståelig nok med en aktiv liten gutt på fritiden.
Gjør en innsats mot barn og språk
Kommunen bør gjøre en innsats mot å få barna til fremmedspråklige inn i barnehagen. I alle fall siste år før skolegang. Det gjør det enklere i skolen og menneskene integreres, mener hun.
Hun forteller videre om redselshistorier og hvordan det snakkes blant arbeidsinnvandrere og i utland om det norske systemet og krangel med barnevern.
– Det finnes nok de som også er redde for dette. For meg var det ikke annet enn at det var vanskelig for mammahjertet å slippe Rolands, men jeg skjønte det var viktig for språket og han stortrives i barnehagen. Barna i Vardø er flinke til å ta han med i lek.
Har kjøpt seg hus
– Det er mange som bare tjener penger og reiser bort, men vi er mange som har etablert oss her også. Jeg trives her, sier hun bestemt.
Sabīne kjøpte seg også hus nylig.
– Hvorfor skal jeg kaste bort penger, når jeg kan ha mitt eget? For meg er det viktig å skape en stabil oppvekst og et hjem for sønnen min. Han trives veldig godt i vårt nye hjem. Nå venter han spent på å få trampolinen opp i hagen. Jeg måtte utsette det når snøværet kom tilbake, ler hun.
Sabīne tenker også på framtiden.
– Kanskje jeg også blir å studere mer etter hvert. Som et tillegg til fiskeryrket. Så det får bli et nettstudium med en utdanning jeg kan bruke her i Vardø. For meg er det viktig å ha en jobb. Alt med NAV vil jeg holde meg langt unna, sier hun.
– Hun er et forbilde for alle jenter, og alle gutter også
Enn så lenge er hun fisker og en som mange ser opp til. Det er mange som ser med imponerte blikk når de hører om eller ser Sabīne om bord i fiskebåten. En av dem er leder i Vardø Fiskarlag Viktor Hansen.
– Kjempeflott! Hun er et forbilde for alle jenter, og alle gutter også. Hennes historie kan være noe å fremme i rekruttering, både for kvinner og menn. Hun er ivrig å jobbe. Jeg vet ikke hvordan hun klarer det. Hun har jobb og vasker på Kystverket, er på havet og er småbarnsmor. Jeg håper hun får tilskudd til å kjøpe sin egen sjark, sier Hansen.
Han påpeker at å fokusere på å rekruttere er en god sirkel.
– Å forsvare investering i en sjark er ingen problem. Bedre tilskuddsordninger og lånebetingelse, er noe man bør jobbe med, sier Hansen.
At få kvinner er fiskere, er ikke noe særegent for Vardø. Fiskarlagslederen sier at dette er noe han har sett mange steder. Han trekker frem at fiskeren er som fuglen, og at det er en uting at så få er født og oppvokst på stedet.
– Det er dessverre få lokale som biter på. Rekruttering må fremmes og satses på, sier Hansen.
Liker å være aktiv
Tilbake til Sabīne. Det er et spørsmål som svirrer rundt. Hvor får du energien fra?
– Jeg liker å være aktiv. Å se på film har jeg ikke tid til, selv om det blir litt tegnefilm med Rolands. Tidligere har jeg drevet med Yoga. Kanskje det er det jeg må gjøre når det er dårlig vær, tenker hun høyt og muntert.
– Men jeg løper og er på havet. Jo mer man gjør, jo mer energi får man, avslutter hun før hun må kjøre videre for å hente sønnen i barnehagen.
Og på middagsbordet står selvfisket Fish and chips og venter på dem.
Få kvinnelige fiskere
Ifølge Fiskeridirektoratet var det 360 kvinner og 9144 menn med fiske som hovednæring i 2020, og 67 kvinner og 1409 menn hadde fiske som binæring.
Fiskenæringen mannsdominerende yrke. Kanskje er det få som tenker på dette som en arbeidsplass også for kvinner. Kanskje noen tenker man ikke er tøff nok og ikke tør ta steget inn i næringen.
Det at Sabīne har klart det viser at miljøet ønsker kvinner velkommen og støtter opp og hjelper til. Den skjeve fordelingen og mangelen på likestilling i yrket, er også en av grunnene til at Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en strategi om bedre likestilling i fiskeriene. Dette er et arbeid som har startet, og som Vardø bør hoppe på og gjøre noe mer av. Kanskje som en foregangskommune – i rekruttering av unge kvinnelige fiskere – og gjerne med barn.