Tenk nytt og ta sjansen: Tilrettelegg for kvinner og fisk i Vardø

Kysten er og blir fiske og folket. Sånn har det vært i tusen av år, og vil være det i tusen av år fremover. Men hvordan skal vi kunne leve av fisken vi alle eier fremover langs kysten i Norge. På øya Vardø har det bodd mennesker i 1000 år. Nettopp på grunn av fisken.  På det meste bodde det 4200 mennesker her rundt 1970. I dag bor det 1800 mennesker. På 50 år har 2400 mennesker forlatt Vardø. Hvordan skal Vardø ha bosetning de neste 1000 år med fisken som grunnlag?

I 1990 var det torskekrise langs kysten. Som et midlertidig strakstiltak fikk «enkelte» fiksere en fartøykvote gratis fra staten. Dette skulle være en foreløpig ordning. I dag vet vi at den ordningen ble permanent. Egentlig uten noe spesiell forklaring eller grunnlag. Og i dag selges disse gratis kvotene som fiskerne fikk gratis, for utallige millioner i et marked.

Det er ulovlig å selge kvoter i Norge. Loven om øvre og ytre Almenning fra flere 100 år tilbake gjelder den dag i dag. Fisken tilhører folket. Dette er forankret i Havresursloven fra 1999 0g 2008. Og folkeretten til fisken er lovfestet i grunnloven. Det å selge en kvote som gir eierskap til en hvis mengde fiske er da ikke lov. Den kvoten tilhører folket, ikke det enkelte fartøy uansett størrelse på båten.

En velkjent historie

Det markedet vi ser i dag med kjøp og slag av tidligere gratis kvoter og videre sammenslåing av dem -strukturering, er som nevnt ulovlig. Men verken politikere eller samfunn forøvrig tør å slå ned på dette. Basert på frykt og kapitalkrefter er denne ulovlige praksis styrende for Norsk fiskeri i 2021.

Med bakgrunn i denne ulovligheten, har vi i dag kvote baroner i Norge. Mannen som startet dette i stor skala var Kjell Inge Røkke. Røkke var en Arbeiderpartimann. Og med partiboka i orden fikk han daværende Industriminister Jens Stoltenberg med på å «effektiviserer» norsk fiskeri. LO general Ynge Hågensen var med på lasset og støttet Røkke i tykt og tynt. Med statlige midler startet han i 1996 å kjøpe 5 trålerkvoter i Melbu. Han fortsatt vider sitt oppkjøps raid nordover og ente opp med blant annet han kjøpte opp 17 av 20 trålerkvoter i Finnmark. Han bygde større båter slik at de kunne foredle fisk til markedet direkte på båtene uten å gå i land for å gjøre dette. All aktivitet på land ble da tilnærmet lagt død. Det ble en katastrofe for alle de fiskersamfunn langs kysten som da mistet mye av grunnlaget for bosetning. Deriblant Vardø. Røkke solgte sine fikskvoter til Lerøy i 2016 for 1600 millioner kroner. En velkjent historie.

Fisken som nasjonal verdi

Tørrfisken har bygd opp kapitalen i Norge gjennom historien. Det har vært Norges største eksport vare gjennom flere 100 år, frem til vi fant oljen. Oljen vil bli slutt om ikke altfor lenge, og da er det igjen fisken Norge skal leve av. Fisken har gitt like store verdier nasjonalt opp gjennom tiden som det oljen har gitt oss så langt. Vi er verdens rikeste land på grunn av fisken først og fremst.

I 2019 eksporterte Norge fisk for 107 milliarder kroner. Og fiske blir mer og mer viktigere fremover for norsk økonomi. Da Norge skulle definere sin identitet på Eidsvoll 1814, var tosken sett på som Norge sin gullgruve. Det var skreien Norge kunnet tjene penger på. Og det er like riktig den dag i dag.

Tilgang til lokalt råstoff

Lokale fiskenæring på land er avhengig av at det blir levert nok fisk til næringa for å kunne forsvare drift og arbeidsplasser – tilgang til råstoff. Det er mangel av tilstrekkelig råstoff som gjør at kystsamfunn ikke kan opprettholde eller utbygge fiskeri arbeidsplasser. Som betyr fraflytning og samfunns nedleggelse. Dagens kvotesystem med struktureringer som ender hos kvotebaronene, hindrer nettopp denne råstoff tilgang til lokale næringer. Så hvordan skal lokalsamfunn få tilgang til nok råstoff?

Distriktene dør ut når unge kvinner flytter ut

Distrikts Norge sliter med stadig fraflytting, ikke bare kyststrøk. Og den aldersgruppa som flytter i størst grad og ikke vender tilbake til sine små lokalsamfunn hvor de er vokst opp, er unge kvinner. Unge kvinner søker seg til videre utdanning og finner sener ut at det lar seg vanskelig komme tilbake til hjemplassen, grunnet vanskelig å finne relevant arbeid.

Det som er meget utfordrende for hvert distrikt, er å gi unge kvinner en mulighet til å flytte tilbake, eller gi unge kvinner en mulighet slik at slik at de ikke trenger å flytte ut i utgangspunktet.

Det som skjer med samfunn hvor unge kvinner flytter ut og ikke kommer tilbake, er en sakte og sikker folkenedgang. Og med folkenedgang er infrastrukturen satt under press, samt at næringer ikke klarer å opprettholde kapitalinngang om må til slutt legge ned. Barnehager, skoler, butikker, fritidstilbud, kulturtilbud osv. blir enten lagt ned eller kraftig innskrenket.  Distriktene dør ut når unge kvinner flytter ut.

Gi unge kvinner mulighet

Motsatt skjer da hvis et lokalsamfunn kan grei det kunststykke å gi unge kvinner mulighet og tilbud for å bli boende. Et samfunn hvor det er en økning av unge kvinner, vil folketallet øke. Hvor en ung kvinne har sitt yrke og bosted vil framtidige mann måtte i større grad slå rot. Og unger som kommer til vil bli værende i lokalsamfunnet. Samfunnet vil bli da økende robust med større tilbud innen alle typer næringer. Infrastrukturen vil også måtte opprettholde sitt tilbud og mulig utvikle seg i takt med folketallsøkning, i motsetning til folketalls nedgang.

Så hvordan slå sammen en fiskeristasing lokalt og unge kvinner for framtiden i Vardø?

Svaret er kanskje like enkelt som det er vanskelig: La unge kvinner fiske rett og slett.

Vardø som foregangskommune

Vardø med sine mange 100 år med fiskerihistorie som sliter med fraflytting, bør være en foregangs kommune som tilrettelegger for at unge kvinner skal kunne starte med å fiske fra sin egen båt. Vardø skal kunne stå frem å være historisk på å gi kvinnen større plass i fiskerinæringa på havet. Bare 2,5% prosent i gruppe 2 er kvinner. Dette skal Vardø som første by aktivt gjøre noe med.  Vardø skal tilrettelegge for at kvinnen kan ha sin yrkeskarriere på havet med egen båt. Vardø skal fremstå som en mer feminin havn som gir unge kvinner mulighet til å flytte hit for å være fiskere.

Alle de gode argumenter som er ved å bygge ut ytre molo, vil forsterkes ved å tilrettelegge en kystflåte lokalt for unge kvinner. Vardø har en eksklusiv nærhet til fiskefelt som gir det beste utgangspunkt for en ung kvinne å starte med å fikse. Vi har redningsskøyta lokalt som gir en trygget å starte sin fiskekarriere fra Vardø. Vardø har lokale flinke fiskere som kan være gode mentorer for unge kvinner den første tiden på havet for å lære yrket. Vardø er rett og slett den byen i Norge som skal tiltrekke seg unge kvinner for å starte å fiske fra sin egen båt.

Kvinner i båtene for utvikling

Som en start skal Vardø øremerke 10 liggeplasser i nye indre havn for særskilt kvinner som fisker fra egen båt. Vardø skal særskilt gi tilskudd til unge kvinner som vil satse og kjøpe egen båt for å fiske. Vardø skal kunne gi støtte for å ta VHF kurs og Sikkerhets kurs til kvinner som vil være fiskere på egen båt.

Vardø skal være den plassen i Norge som først skal være ute med å tilby unge kvinner en god og sikker arbeidsplass på havet fra sin egen båt. Kvinnen skal kunne være i større grad i buene langs kaiene og ta del i kystpraten og kulturen der. Kvinnebåtene skal være et stort tilskudd for å øke råstofftilgangen til næringer på land. Og med større kvinneandel på kaiene i Vardø, vil det tiltrekke seg mange ganger flere mannlige fisker som gir råstoff til land i Vardø.

Og med denne tilretteleggingen for kvinner og fisk i Vardø, vil det viktigste tallet for enhver kommune gå opp. Nemlig flere barn i barnehagen. Samfunnet blomster og vil være et fremtidig levedyktig samfunn.

Av Terje Andreassen