Når ungdommen flytter
Hvor flytter ungdommen fra Vardø for å studere? Det kommer vel ikke som en bombe at Tromsø ruver på toppen av studiested for de unge vardøværingene.
– Ja, vi valgte lille-Vardø. Eller store-Vardø, ler de tre studentene Marie Johanne Esbensen (20), Danielle Josefsen (21) og Hedda Lahti (20).
De henviser til at man alltid treffer på vardøværinger i Tromsø. – Det slår ikke feil, sier de. Dette var også en av grunnen til at de valgte Tromsø. Det sammen med kort vei hjem.
UiT Campus Rødmoen
Alle tre er hjemme i Vardø på en forlenget påskeferie grunnet korona og har hjemmeskole. Noe som egentlig virker ganske greit, om man tolker stemningen. Selv om de savner studentmiljøet rundt skolen.
– Ja, men vi har UiT Campus Rødmoen. Der får vi servert frokost med egg og ferdige rundstykker, ler de. Og sitter vi for oss selv, er sultne og trenger en pause, da kan det fort skje at vi plinger på i facebookgruppen om vi skal møtes på kantina. Da skjønner vi alle at det er snakk om kafeen her på Strandtorget, forteller jentene muntert.
I Tromsø studerer har de tre venninnene fra Vardø valgt tre ulike studieretninger. Danielle studerer medisin, Marie Johanne grunnskolelære og Hedda studerer ledelse, innovasjon og marked. Alle har nå vært i Tromsø 1-2 år.
– Man burde bli flinkere til å snakke om hva som gjør at det er bra for oss unge å etablere oss her
Et mantra vi stadig hører i diskusjoner eller debatter i sammenheng med fraflytting, er at vi må få ungdommen hjem. Vi må få de til å ta utdanning som gjør at de kan flytte hjem og etablere seg her. Vi må skape arbeidsplasser som ungdommen ønsker. Hva sier de selv?
– Vi fikk god veiledning på grunnskolen fram mot videregående, men på videregående gikk det mest mot hvordan man skulle søke seg videre. Det burde være mer om hva Vardø har å tilby unge og om arbeidsmuligheter. Yrkesmessa var grei nok, som en annerledes skoledag hvor man kunne få kule ting, men det påvirket ikke våre valg om studie. Man burde bli flinkere til å snakke om hva som gjør at det er bra for oss unge å etablere oss her, sier de tre.
Marie Johanne og Hedda studerte i Vadsø før høyere utdanning. En erfaring rikere som de gjerne deler med resten av oss.
De forteller at i Vadsø ble avgangskullet invitert på en uteplass med pizza hvor de ulike bedriftene fikk presentere seg og fortelle om yrkesmuligheter og arbeidsplasser framover, om de skulle velge å vende tilbake etter endt utdanning. Her var det flere bedrifter jentene aldri hadde hørt om. Man bør lære av de som gjør gode ting og lykkes.
– I Vadsø var det mer folk, og mer forskjellige folk. Både der og her er det greit å skille seg ut. Men her i Vardø er du kanskje alene, mens i Vadsø er man flere sammen. I tillegg har man eksempelvis håndball der. Tidligere måtte vi pendle til Vadsø for å spille mens vi bodde i Vardø. Her har vi ingen lag, mens der har de tre i samme aldersgruppe, sier de.
Flytter hjem igjen?
– Det er så lenge til, så det vet jeg ikke, sier Danielle.
For henne venter flere år på studie, før turnustiden venter. Selv om hun ikke utelukker Vardø, er det mye hun har lyst til før den tid.
– Jeg vil se hva verden har å tilby, men kanskje, kanskje. Uansett er arbeidsplasser åpenbart nødvendig for å få folk til å flytte hit, sier hun.
Jentene diskuterer. De påpeker viktigheten av å ha en videregående skole og ungdomstilbud. Man må ha folk for å gi tilbud og tilbud for å beholde folk. Det blir en litt ond sirkel.
Trygg barndom
De forteller om en trygg barndom og et sted hvor det er bra for barn å vokse opp. Alle kan forestille seg å bo i Vardø med barn en gang.
– Det er trygt. Barna kan leke ute alene. En seksåring alene ute i Tromsø ser man ikke, men her kunne mamma sende meg på Rimi alene med handlelapp. Alltid har man noen rundt seg, man er aldri alene. Det er korte avstander. Man har venner, familie, besteforeldre og hytta, diskuterer de.
Men…
– Det er lite ungdomstilbud. Når du blir ungdom er det mye å vandre gatelangs, fra butikk til butikk, sier de.
Nå som unge voksne merker de det også.
– Det er dårlig med sosiale møteplasser etter arbeidstiden. Man kan liksom ikke gå ut å ta en kaffe, det er et savn. Men det er kult med initiativ som lønningspils her på Strandtorget. Også hvordan Varangerkokken annonserer ulike ting. Selv om det ikke er noe nå grunnet korona.
Bibliotektjenesten reagerer de også på.
– Det er jo stengt. Man rekker jo ikke låne en bok i åpningstidene. Det burde vært mer tilgjengelig og mer offensivt, sier de. Tydelig oppgitte. Samtidig roser de noen av tiltakene kommunen har gjort mot unge studenter.
– Det var sykt bra med leseplasser på kommunen tidligere. men det burde vært annonsert bedre. Vi kunne sikkert spurt om å få studere der nå også, men nå drar vi igjen.
Lokalt engasjement, bedrifter og fellesskap engasjerer
Hva med å starte egen arbeidsplass? Jentene ser på hverandre og trekker litt på skuldrene.
– Med hva?, spør de og praten går over i hva vi har rundt oss og muligheter.
– Det er jo fint med Ungt Entreprenørskap, men det blir litt sånn… Det er jo kult med drivhuset som skal bygges og Kystopprøret. Det at man får være med og gjør ting på andre måter. Det engasjerer og interesserer. Man får liksom mer eierskap til det. Og slik som Ullteina og det saltet, det er kult, sier de tre.
Samtidig synes de det var bra med den første episoden av kommunens julekalender. Da satt de i Tromsø med tårer i øynene og savnet fellesskapet i Vardø.
– Bli bedre med kommunikasjonen med de unge
De unge stemmene er viktige å lytte til. Det er på høy tid å skape arenaer hvor de unge i oppveksten kan få leke med ressursene rundt oss. Hvor nye tanker, kreativitet og dialog fremmes. Hvor de kan starte grobunnen for sitt voksne liv i samfunnet vårt. En dag skal de etablere seg, etter de har luftet seg litt og sett verden. Da kan de komme hjem med nye inntrykk, ny lærdom og kunnskap, og på nytt forme sitt Vardø og forme sin del av fellesskapet i Vardø.
Lunsjen går mot slutten og de tre studentene har en beskjed til kommunen og Vardø:
– Bli bedre med kommunikasjonen med de unge. Skap dialog med de unge der de er, med deres språk og med det som engasjerer.
Populære studiesteder for høyere utdanning
For perioden 2010-2019 er det disse byene som har tiltrukket seg flest studenter fra Vardø.
- Tromsø: 95
- Alta: 11
- Oslo: 11
- Trondheim: 10
- Bergen: 8
- Harstad: 8
- Bodø: 7
I tillegg kommer 22 andre studiesteder over hele landet med under tre studenter.
Mange studenter melder ikke flytting. «Den store folkevandringa» har derfor hentet inn tall fra Samordnet opptak over hvilke studiesteder studenter fra hver kommune møter opp til studiestart. Tallene kan brukes for å vise hvor flest vardøværinger velger å studere, men er ingen nøyaktig statistikk. Kilde: Samordna opptak
* Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK. #folkevandringa