Østhavet
6 minutter lesetid

Blues i Vintermørket: – Vardø, you were bloody brilliant!

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.
FANTASTISK: Vincent Flatts Final Drive leverte årets beste under Blues i Vintermørket. Alle foto: Dan Tore Jørgensen

Det skrev Vincent Flatts Final Drive etter årets bluesfestival, og takket samtidig for at Vardø tok vare på dem. Det samme kan også sies om Vincent Flatts Final Drive, som selv var «bloody brilliant» og festivalens utvilsomme høydepunkt.

Saken fortsetter etter annonsen

Nok en bluesfest er over, og nok en gang klarte lille Vardø å sørge for virkelig store musikalske opplevelser. Alt fra Vardø Bymusikk og Queen, til sigarboksblues med Howlin’ Mat.

For store og små, for gammel og ung

Vardøvennen Howlin’ Mat startet selve bluesfestivalen med en konsert på Nordpol Kro allerede onsdag kveld. Før dette hadde han riktig nok også spilt for barna i Valhall.

FULLT HUS: med Raymond Hildonen trakk fullt hus med Vaffel, swing og portvin – også kjent som «Bestemor blues».

Vaffel, swing og portvin – «Bestemor blues» med Raymond Hildonen trakk fullt hus på hotellet, og dermed kunne helgen starte etter den gode stemningen var satt.

TUNGT OG TØFT FRA TRØNDELAG: Maldito serverte tung, fet og frynsete bluesrock av ypperste klasse som fortjener mer oppmerksomhet av både blues- og rockefans.

Herlige tunge Trøndelag

Trønderske Maldito hadde jeg ikke hørt om på forhånd, noe som er synd, for dette var virkelig et heftig bluesrockband. Om Vincent Flatts var årets beste, så kom i hvert fall Maldito på solid andreplass. Tung, fet og frynsete bluesrock av ypperste klasse som fortjener mer oppmerksomhet av både blues- og rockefans. Som Vincent Flatts Final Drive skrev i etterkant: Et fantastisk norsk band som er verdt å sjekke ut.

SJEF: Bertie Burton i Vincent Flatts Final Drive viste seg som sjefen sjøl, og med et bunnsolid band kunne det knapt bli bedre.

Årets høydepunkt

Neste konsert på fredagen var Vincent Flatts som virkelig løftet taket på hotellet. Et bunnsolid band fra ende til annen, og en frontfigur fra en annen (under)verden. Gary Harper på gitar spilte for to, og med Russ Cook på bass og Richard Shelton (festivalens blideste musiker?) på trommer, ble det skikkelig trøkk. Og i front, den spinnville Bertie Burton på vokal. Hva mer trenger man? Det ble bluesrock fra flere kategorier, og Burton vrengte vokalen fra den klareste sangstemme til den mest grøtete knurringen man kan håpe på.

TYSK BLUES: Man forbinder kanskje ikke Tyskland med blues, men det er vel knapt den ting tyskerne ikke kan. Jimmy Cornett And The Deadmen ga full gass og funket som bare det.

Det var absolutt ingenting å si på prestasjonene til det tyske bandet Jimmy Cornett And The Deadmen som kom på scenen etter Vincent Flatts, men de fikk en tøff jobb med å holde oppe energinivået etter britene hadde tømt ammunisjonslageret.

Nå kan vintermørket senke seg

Saken fortsetter etter annonsen

Lørdagen startet med jam på Nordpol Kro, og som vanlig var det fullt hus og stormende jubel.

MER TRØNDERSK: Betty Blackmail Band leverte trygg og solid bluesrock.

På kvelden tok Vardø Hotel over, hvor Betty Blackmail Band startet festen. Det var nok mange som tok seg en pause etter jammen, for det ble aldri like mange publikummere som fredag. Trønderne i Betty Blackmail Band fikk likevel liv i publikum og leverte en solid konsert.

ÅRETS YNGSTE: Ungdommene i The VossaRebels fikk æren av å avslutte Blues i Vintermørket 2019, og de kjørte på til ut i de sene nattetimer.

The VossaRebels fikk æren av å avslutte Blues i Vintermørket 2019, og ungdommene fra Voss kjørte på til folk ikke hadde danseben igjen.

Så var solen borte for i år, og den årlige bluesfestivalen har gått inn i historien. Dermed er det bare å erkjenne at vintermørket har kommet for å bli en stund. Likevel vil gode, musikalske minner holde oss varme en liten stund til.